5. Tro

I fundamentet av Din bevissthet ligger Troen. Det er sagt: «Det skal skje deg etter din tro». Men dette er ikke den troen vi snakker om når vi tenker på religion eller på Gud (og dette er forresten forskjellige ting). Det vil si når vi snakker om blind tro: at vi liksom må tro på noe når vi mangler kunnskap, og når vi får kunnskap, trenger vi ikke lenger troen. Nei, vi snakker om Troen i seg selv, om trosforestillinger, underbevisste og faste overbevisninger som går forut for all kunnskap. Om en Tro som definerer de grunnleggende lovene for vår virkelighet. Og her er det viktig å innse at vi alle, kanskje uten selv å være klar over det, tror på noe.

Noen tror på vitenskapen, på at mennesket er et høyerestående dyr, noen tror på religiøse dogmer, på en «bestefar på en sky som styrer alt», noen tror på kraften i magisk påvirkning... Men de fleste mennesker, uten å være seg det bevisst, tror ganske enkelt at verden er slik den er, slik vi ser den, føler den, måler den, og at den eksisterer uavhengig av oss, uavhengig av hva vi tenker om den, hva vi vet om den – den bare er der. Og når vi er borte, vil den fortsatt være den samme, bare uten oss i den. Dette kalles «objektiv virkelighet». Men dette er ikke slik det egentlig er, det er bare en slik tro, en dyp overbevisning, ubevisst opptatt i barndommen og rotfestet av vane; de fleste mennesker tror rett og slett på denne «objektive virkeligheten», akkurat som noen tror på «bestefaren på skyen». Men saken er den,

at formelen «det skjer enhver etter hans tro» virker i alle tilfeller: det Du tror på, det får Du. Enhver Tro, som enhver sannhet, bekrefter seg selv gjennom den ytre virkelighetens kjensgjerninger. Enhver.

På et grunnleggende nivå er vår virkelighet, som fysikerne sier, en kvantesuppe, det vil si en «sammensurrium» av alle mulige virkelighetsvarianter, og kun mønsteret i vår oppfatning, hvordan vi ser på vår verden, gjennom hvilket prisme (av trosforestillinger og overbevisninger) vi oppfatter den, bestemmer den konkrete varianten av virkeligheten som vi lever i. Ja, disse variantene har ulike sannsynligheter for å manifestere seg. Men som kvantekonseptet QBism forteller oss: «i Din virkelighet skjer det med størst sannsynlighet det Du tror (er så sikker på) at Du er villig til å satse penger på det». I Din virkelighet skjer det Du tror på, «det skjer enhver etter hans tro», og kjensgjerningene og kunnskapen som ordner dem, er bare virkninger som «stiger opp» fra den materielle virkelighetens kvantesuppe i henhold til vår Tros mønster.

Med andre ord vil Du hele tiden ubevisst søke og finne bekreftelser på nettopp det Du tror på. Spørsmålet er igjen bare dette: gjør Din Tro, Dine overbevisninger, Deg lykkelig? Kanskje tok Du opprinnelig til Deg Dine trosforestillinger ubevisst – fra mamma og pappa, fra oppdragere og lærere, fra hele Dine omgivelser, men nå kan Du ta et bevisst valg. Kritisk vurdere fruktene som

Du høster fra Dine nåværende trosforestillinger og overbevisninger, og – nå bevisst – velge det Du i Sannhet ønsker å tro på. Valget av Tro betyr valget av virkelighet og de lovene den fungerer etter.

Den som velger å tro på en «objektiv virkelighet», faller automatisk inn under denne virkelighetens lover: begrensede ressurser, nødvendigheten av å kjempe for dem, konkurransens lover, hvor overlevelse alltid står over moral, etikk, Kjærlighet og rettferdighet. Den sterkeste overlever. Men det vil alltid finnes noen som er enda sterkere, og som har færre moralske og etiske hemninger. Men også han vil til slutt tape – for den sterkeste motstanderen – den uunngåelige døden. I denne virkeligheten finnes det bare én garanti – garantien for tap, garantien for døden som et naturlig utfall. Og mens Du ubønnhørlig går mot denne forutbestemte slutten, er Du dømt til å lide, frykte og ikke elske. Eller leve på «smertestillende», i et forsøk på å distrahere Deg Selv fra smerten ved frykt og skuffelser – med mat, sex, underholdning, sport, kunstige spill, diverse kurs, treninger, narkotika, alkohol...

Og dette er «objektivt». For i den «objektive virkeligheten» er det så mange ytre faktorer, uavhengige av Deg, at et klokt menneske, dersom det tror på en «objektiv materiell virkelighet som eksisterer uavhengig av det», simpelthen er nødt til å føle frykt og konstant uro over umuligheten av å kontrollere dem alle. I en slik virkelighet råder per definisjon frykten. Men

mennesket kan ikke leve i evig frykt, det strider mot dets sanne natur. Derfor må man distrahere seg selv med noe...

Og mange flykter fra denne frykten og lidelsen «til Gud», til en gud som akkurat som den «objektive virkeligheten» eksisterer adskilt fra Deg – en slags «bestefar på en sky som styrer alt». Men dette er som «den onde politimannen» og «den gode politimannen». «Samme ulla i en annen innpakning». Nå må Du frykte ham. Og hele tiden finne ut hva han vil ha av Deg. Og her oppstår det en mengde religiøse egregorer, entiteter som ønsker å nære seg på menneskers trosenergi. For Troen er en kilde til liv, Troen er en kanal som energien overføres gjennom til det Du tror på. Og om Du tror på en gud, på vitenskapen, på en tredje verdenskrig, eller på en president som vil redde alle, har i bunn og grunn ingen betydning. Du overgir frivillig Din livsenergi til noe utenfor Deg Selv.

Dette betyr ikke at Gud ikke eksisterer. Gud eksisterer. Gud eksisterer som Det Høyeste Potensial for alt, for alt som er, alt som noensinne har vært, er og vil bli, og samtidig som dets Kilde. Og til alle tider har det vært mennesker som har viet seg til å tjene dette Menneskehetens og Livets Høyeste Potensial i sin helhet, idet de definerte dette Høyeste Potensial som Ubetinget Kjærlighet, Evig Liv som har seiret over døden, Det Høyeste Sinn, Den Høyeste Visdom, Den Høyeste Kraft og Den Høyeste Vilje, Den Høyeste Årsak og Kilde til alt, og til sist, Den Høyeste

Tiltrekningskraft i den mest universelle forstand. Slike mennesker som viet seg til å tjene dette Høyeste Potensial, ble kalt helgener. Og disse menneskene opprettet sin egen tidløse og utenomreligiøse kontakt med dette Høyeste Potensial, og gjennom sin tjeneste og Tro beriket de alle eller en spesifikk av Hans egenskaper: noen oppøvde Viljen (ved å stå 40 år i bønn på en søyle eller på en stein), noen – Kraften til å beherske materien gjennom tro («Og om din tro er som et sennepsfrø, skal du si til dette fjellet: Flytt deg, og det skal flytte seg etter ditt ord»), noen ervervet Visdom ved å styrke Forstanden og opphøye den til Ånd, til Ånden som den Høyeste form for bevissthet. Noen disiplinerte sinnet. Noen fostret Frihet fra frykt og kroppens begrensninger, fra kroppslige avhengigheter. Noen fullkommengjorde Kroppen. Noen utvidet Sjelens spekter. Noen oppøvde Energien. Noen ervervet Kjærlighet.

Ja, dette er også tro. Men denne Troen, viet til Det Hele, det Ene og udelelige Værende, som til alle tider opprettet sin egen Levende Kontakt med den Levende, Tidløse Gud, og la sine bragder inn i Åndens Felles Skattkammer – denne Troen, Levende Tro, skapte vårt felles Høyeste Potensial, som enhver som søker det en dag vil få adgang til – og ikke lenger ved egne fortjenester, men ved Høyeste Nåde, vevd av disse hellige menneskenes uegennyttige Samlede Dåd, som gjennom hele menneskehetens historie har formet seg til Bildet av Den Ene Gud og Hans Kjærlighet til oss, Hans Nåde som Vår Ene Far-Mor overfor Sine barn.

Og denne Troen skaper, i kraft av sin universalitet, en kollektiv virkelighet av Det Høyeste Potensial, en kollektiv virkelighet av Paradis.

Hvert av disse menneskene brukte sine svakheter, sin egen begrensning som et utgangspunkt, og bygde opp Troens kraft og ønskets kraft (og ønsker er svært viktige, som vi skal se i neste kapittel), uten å vende seg bort fra sin egen svakhet og frykt, og uten å forsøke å glemme seg i «smertestillende» midler slik andre gjør, men ved å se dem åpent inn i øynene og daglig utføre den bragd å overskride disse grensene, idet de viet fruktene av denne dåd ikke til seg selv personlig, men til hele Menneskeheten, Dens Høyeste Potensial, Det vi kaller Den Ene Gud, Den Ene Far-Mor, Den Ene Ånd, i bevisstheten om at alle disse høyere egenskapene vil nå sin kritiske masse ikke nå, ikke i dette sekund, men i fremtiden («den kommende tidsalder»), i en kvalitativt Ny Bevissthet, Som en dag vil erkjenne Seg Selv som Årsaken til alt. I Skaperens Bevissthet.

Og se, denne fremtiden er kommet. En dag – er Nå.

Du vil spørre: Hvorfor kan man ikke bare tro på seg selv? Det kan man. Men sammenlign: troen på seg selv som et enkeltstående vesen, og Troen på Seg Selv som en unik manifestasjon av Den Ene Gud, Det Ene Liv, som har legemliggjort Sitt Høyeste Potensial og fortsetter å utvide Det i hvert øyeblikk gjennom alle Sine unike

ytringsformer, hvor hvert Guds barn, hver skaper av sin virkelighet, i hvert øyeblikk fortsetter å utvikle talentene og gavene mottatt fra Den Ene Ånd-Far-Mor, og gir sitt daglige bidrag til veksten av dette Høyeste Potensial, for til gjengjeld å motta en Fornyet Versjon av Det Ene Høyeste Potensial, båret frem av alle barn og deler av Det Ene Legeme i hvert øyeblikk av Det Ene Nå.

Vær enig i at troen på seg selv som en adskilt bærer av bevissthet, begrenset av sin egen erfaring, og Troen på Seg Selv som en unik manifestasjon av Den Ene Gud, Som i Seg Selv opptar Det Ene Høyeste Potensial av Den Ene Tidløse Bevissthet båret frem av hele Menneskeheten – er to helt forskjellige ting.

Hvordan kan Du da tro på Deg Selv, på Deg Selv som skaperen av Din virkelighet, ikke adskilt fra Det Hele, men som en gud og et elsket barn, en unik manifestasjon av Den Ene Gud i Din unike menneskelige form?

For Troen er svært nært knyttet til ønskene. Vi tror på det vi ønsker å tro på. Og omvendt: våre ønsker bestemmes av våre trosforestillinger. La oss utforske den livgivende kraften i Dine ønsker.