7. Følelser

Fra den hverdagslige bevissthetens synsvinkel virker det på oss som om våre følelser (fornemmelser, emosjoner og sjelelige opplevelser) avhenger av ytre omstendigheter: av fare oppstår frykt, av et hardt ord – krenkelse, av en begått feil – skyld, av møtet med den elskede – kjærlighet, av barns «dårlige oppførsel» – irritasjon, osv.

Men fra Skaperens Bevissthets synsvinkel er alt omvendt – i vår bevissthet finnes det allerede underbevisste (uoppfattede, automatisk aktiverte) programmer for igangsetting av visse følelser og emosjoner. De kan kalles følemønstre. Og det er nettopp følemønstrene som frembringer fra «kvantesuppen» (tiltrekker til vår virkelighet) tilsvarende omstendigheter: frykt frembringer farer og trusler, bitterhet – en overgriper, skyld – feiltrinn, skam – bevis på Din ubetydelighet, sinne vil finne noen å være sint på, hat vil finne seg en fiende, osv.

Følelsene er primære, og de ytre omstendighetene er sekundære. Forandre Dine følelser, og Du vil forandre Din virkelighet.

Denne mekanismen er svært tett knyttet både til mekanismen for virkeliggjøring av våre overbevisninger og til ønskenes fysikk. Én Tro frembringer visse følemønstre, en annen Tro – andre. Som vi allerede har sagt, er troen på

en objektiv virkelighet som eksisterer uavhengig av oss, forbundet med å gjennomleve en mengde frykter: frykt for døden, frykt for livet, frykt for fordømmelse, frykt for å feile, frykt for konflikt, frykt for å bli stående uten penger, frykt for å bli syk, frykt for fysisk og emosjonell smerte, frykt for morgendagen, frykt for forandring, frykt for barna, for deres fremtid, frykt for nye begynnelser, frykt for frykten…

Som et resultat samler alle våre ønsker seg omkring ønsket om å sikre Seg Selv og sine nærmeste, beskytte mot alle mulige frykter og trusler, noe som under den «objektive virkelighetens» betingelser per definisjon er umulig. Og jo mer vi forsøker å beskytte oss (tjene mer penger, få mer kontroll, makt over andre mennesker osv.), desto flere anledninger til bekymring får vi, og truslenes omfang vokser tvert imot. «Jo høyere du flyr, desto hardere faller du».

Troen på at vi selv, med vår bevissthet, skaper vår virkelighet, besjeler oss derimot, åpner vidstrakte muligheter for inspirasjon og skaperkraft, interesse for Seg Selv, aktiverer iveren etter å søke og utforske Årsaken i Seg Selv, selverkjennelse, og gir oss muligheten til å lære å aktivere nettopp de følelsene vi ønsker å erfare, idet vårt sinns fokus forskyves fra «ytre» tenkning og analyse av ytre hendelser til observasjon av indre tilstander og selvrefleksjon. Troen på at vi er skapere i alle henseender, ansporer oss til å lære å mestre oss selv, idet vi gradvis svekker (og deretter helt slår av) programmene for reaksjon på ytre

irritanter, og omvendt oppnår ferdigheter i bevisst å skape vår tilstand – ved Sannhetens levende ord, i bønn, meditasjon, sinnets disiplin, bevisst observasjon og forvandling av våre følelser, helt frem til opplevelsen av Betingelsesløs Kjærlighet og alle Hennes nyanser: fra en finstemt sjelelig beven til Guddommelig Nåde og Enhet med alt som er.

Skaperens Bevissthet gir oss en slik frihet til skapende selvutfoldelse og åpner slike perspektiver for Høyeste Nytelse gjennom bevisst styring av vår tilstand, at våre ønsker i et kappløp driver oss mot kun å vie oss til dette: stadig dypere og bredere å utfolde våre skapende evner, våre talenter, erkjenne Seg Selv, mestre stadig nye verktøy for bevisst skapelse og utvide arsenalet av redskaper for bevissthetsarbeid, så det vokser til et helt tre av Bevissthetsteknologier, i bunn og grunn Livets Tre, hvis søteste frukt blir Kjærlighetens Teknologi. Hvorfor Teknologi? Fordi vi nå kan igangsette, skape Kjærlighet bevisst, ved å styre vår bevissthet. Det finnes nøkkelsteg som, når vi tar dem, gir et garantert resultat. Hva er vel dette om ikke teknologi?

Ja, denne teknologien, Kjærlighetens Teknologi, krever av oss at vi først mestrer en mengde fundamentalt nye ferdigheter, «Skaperbevissthetens finmotorikk» – å disiplinere vårt sinn ved å flytte oppmerksomhetens fokus til følelsene, lære å styre vår energetiske

tilstand, stanse lekkasjer og øke tilstrømningen av livsenergi, ivareta bevissthetens hygiene, bevisst velge Troen på fullkommenheten i alt som skjer, gang på gang ta tilbake Skaperens Ansvar i enhver situasjon og under alle omstendigheter, oppnå en stødig indre dialog med de Høyere, tidløse aspektene ved sitt Selv (Overbevisstheten, Den Ene Sjel, Den Ene Ånd, Gud Far-Mor, Kristusbevisstheten, forfedre-gudene og veileder-gudene, med sitt Høyere Selv), søke og finne Årsaken til alt som skjer kun i Seg Selv, daglig utvikle sine talenter med nytelsens kompass som rettesnor snarere enn pliktens – kort sagt, lære å leve ut fra Glede, og ikke ut fra frykt og skyldfølelse («og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere»), samt mange, mange andre viktige og mektige i sin indre kraft og virkning, men svært lette i sin indre følelse – kort sagt, storslåtte og strålende – bevissthetsferdigheter; derfor vil alt dette ta litt tid, så vær ikke for strenge og krevende mot dere selv på denne veien, for til syvende og sist rettferdiggjøres alt dette av tilgangen til de Høyere realiteter og den Høyeste Nytelse som er særegen for vår gudmenneskelige natur – Den Absolutte, Betingelsesløse, Evige Kjærlighet.

Og det aller viktigste i denne Teknologien, Kjærlighetens Teknologi, er at vi kan skape Kjærlighet, i sannhet et Levende Paradis, midt i ethvert helvete, og opphøye enhver smerte, lidelse og kval til deres høyeste potensial – til stadig nye

fasetter av våre talenter og nyanser av Den Guddommelige Kjærlighetens grenseløse Regnbue.

Slikt makter bare guder. Og vi to skal lære dette, Min elskede venn.

Det ligger i Din natur. Du må bare ønske det sterkt og kreve det. Kreve Din vei. Erklær Din Guddommelige vilje til å oppnå Åndens frihet, åpenbare den Indre sannhet og mestre Den Absolutte, Betingelsesløse, Evige Kjærlighetens ferdigheter!

Altså er følelsene primære og de ytre omstendighetene sekundære; den ytre strømmen av hendelser er bare kulisser som følemønstrene vi er vant til utfolder seg i. Med hensyn til det tidligere følelsesspekteret (sinne, krenkelse, skyld, frykt, skam osv.) kalles disse følemønstrene ofte emosjonelle ladninger. Disse indre emosjonelle ladningene formes hos mennesket svært tidlig, i barne- og ungdomsårene – som et resultat av opplevde emosjonelle traumer, og gjenskapes syklisk i det senere liv, idet de igjen og igjen vekker de samme emosjonene i oss, men kanskje med nye mennesker og under nye livsomstendigheter. Kulissene endres, men opplevelsens kjerne forblir den samme – inntil mennesket begynner å søke og erkjenne årsaken til alt som skjer i Seg Selv og kun i Seg Selv – begynner med

selvrefleksjon, selverkjennelse, oppdager disse «ladningene» og «uskadeliggjør» dem.

Og som det sies i den vitsen: «psykoterapi vil ta fem år». Men med Gud, med vår bevissthets Arkitekt, tar denne veien, helbredelsens vei, stakkete minutter, ja endog øyeblikk. Det er nettopp til denne helbredelse, forvandling og transformasjon av vår bevissthet at vi trenger Gud. Ikke for uopphørlig å hanskes med negative konsekvenser, men for å fjerne selve årsaken. Det er mot dette vår bønn først og fremst må rettes:

«Herre, vår Far, lær oss i alt og alltid, under alle livets omstendigheter, å søke årsaken i oss selv og kun i oss selv – og når den er funnet, å rette den opp», –

hvisker arkimandritt ved Den Hellige Treenighets Sergius-Lavra, fader Kirill (Pavlov), en nåtidig helgen og undergjører, til oss. Og meningen med denne «opprettingen» er ikke å gjøre om på Seg Selv, men å ta imot Årsaken i Seg Selv, ta imot Skaperens Ansvar for sine skaperverk, mestre Seg Selv, ta makten tilbake til Seg Selv, og aldri mer overgi den med sin tro til ytre objekter, ytre årsaker, ytre kulisser, det være seg mennesker eller «objektive omstendigheter».

Den gode nyheten – og den inspirerende delen av dette indre arbeidet – ligger i at vi til slutt

oppdager at hele vår erfaring er fullkommen, og at selv disse opprinnelige «emosjonelle barndomstraumene», eller som psykologene kaller det, «rot-episodene», hvor de enkelte emosjonelle ladningene ble formet, ble lagt der etter vårt eget ønske, ble «planlagt» av oss på forhånd, av våre høyere aspekter, av vårt Guddommelige vesen, som en sjelelig erfaring nødvendig for dens vekst og oppnåelse av visdom. All denne «mangelen på kjærlighet i barndommen», som psykologer ofte taler om, var mesterlig regissert slik at vi, etter å ha gått gjennom et visst antall gjentakelser av negativ erfaring og uten å finne noen ytre løsninger, skulle vende oss innover og lære å generere Kjærlighet, skape Henne selv, i stedet for å løpe rundt med utstrakt hånd og tigge om kjærlighet fra andre like fattige som oss – foreldre, partnere, ektefeller, venner…

Det er nettopp ut fra erfaringen av vår sanselige gjennomlevelse av avmakt, frykt, skyld, adskilthet, lidelse og kamp – ut fra erfaringen av vår åndelige fattigdom, skammen over egen ufullkommenhet, trelldommen under alle slags laster og avhengigheter – at ønskene om å styrke ånden fødes: ønskene om å oppnå Høyeste Kraft, Høyeste Frihet, Høyeste Vilje, Høyeste Forstand, Høyeste Fryktløshet, Høyeste Nytelse, Enhet, Helhet, Samklang og Kjærlighet – alle de egenskapene vi tilskriver Gud som det Høyeste Potensial for vår utvikling. Og som vi nå vet, er alle ønsker allerede oppfylt; det handlet bare om at disse ønskene skulle fødes og modnes i oss. Derfor

takk for det til alle våre barndomstraumer og alle vanskeligheter vi har møtt på vår livsvei. Og det var nettopp vår sterke følelsesmessige erfaring, særlig den negative, som tjente til å styrke disse ønskene. Derfor takk også til alle våre «negative» følelser, som tvang oss til å vende oss innover, søke og finne (eller rettere sagt, ved vår Tro skape) Årsaken i Seg Selv. Skaperen i Seg Selv. Gud i Seg Selv.

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres», sier Kristus i Bergprekenen.

Åndens fattigdom, idet den blir erkjent av oss, frembringer tilsvarende ønsker i oss, ønsker «ved motsetning». På den annen side er ønskene allerede oppfylt. Det gjenstår bare å kreve resultatet og ta det fullt ut til seg, ta imot sitt Høyeste Potensial ved å kalle Det ved navn. Og her kommer vi til toppen av vår bevissthet, til vårt «tak». Som, apropos, uten en slik fundamental forberedelse når det gjelder det bevisste valget av sin Tro, erkjennelsen og samstemmingen av sine ønsker, og omskrivingen av følemønstre – kort sagt, uten erkjennelsen av det faktum at hver og en av oss (med sin bevissthet) skaper sin virkelighet selv – lett kan «glippe» under de nåværende ustabile forholdene i den omgivende virkelighet, dersom fundamentet for vår bevissthets bygning skulle vise seg å ikke være solid nok. Fundamentet er lagt, veggene er reist, vi går over til taket…