6. Ønsker

Saken er den at på det mest grunnleggende nivået av vår materielle virkelighet, på kvantefysikkens nivå, det vil si i «kvantesuppen» av alle mulige varianter, blir alle partikler som utgjør vår materielle verden, født (stiger opp fra «kvantesuppen») i par med såkalte antipartikler (ur-materie). Og disse selvsamme antipartiklene, som har negativ masse og bærer i seg negativ (i fortegn) energi, utgjør det fysiske uttrykket for våre ønsker. Altså blir alle partikler født i par: partikkel-antipartikkel, det vil si at alt i denne verden eksisterer kun i par med ønskene som svarer til det. Og herav følger to overveldende konklusjoner.

Den første: alle ønsker er allerede oppfylt, det kan simpelthen ikke være annerledes – sett fra kvantefysikkens synsvinkel blir materien (energien), som nøyaktig svarer til dette ønsket, født i par med det i samme øyeblikk som et ønske (antimaterie) blir født. De kan ganske enkelt ikke eksistere uten hverandre.

Den andre konklusjonen, som springer ut av den første: alt som finnes i Din verden, er resultatet av Dine og bare Dine ønsker, ingen andre har «skylden» for dette. Problemet er at vi, uvitende om dette (eller rettere sagt, i Tro på det motsatte, at alt kun oppnås gjennom hardt strev), uten Tro på denne enkelheten, når vi fikk et ønske, uselvisk kastet oss ut i å oppfylle det – kjempende mot

verden, bøyende omstendighetene etter vår vilje, idet vi ødslet enorme mengder energi – energi som allerede hadde skapt alt det ønskede, men gjennom vårt higen etter å oppnå og prestere berøvet vi det allerede skapte for denne energien, idet vi kastet den bort på unyttige handlinger, på kamp – på å tjene penger, sette mål, fatte forsetter, utarbeide planer og forsøke å virkeliggjøre dem, organisere mennesker og ressurser, på kontroll og prestasjoner, og så videre.

Som et resultat berøvet vi de ønskene som allerede var virkeliggjort i materien, for energi, og de løste seg bokstavelig talt opp i vår virkelighet. I stedet oppstod det mye travelhet, mange «viktige» – og fruktesløse – gjøremål, men det fantes ingen legemliggjøring av det sanne ønsket: energien var spilt bort. Dette ga i sin tur opphav til mange motstridende ønsker i vår bevissthet. Gang på gang, mens vi la planer og ble skuffet i forsøkene på å gjennomføre dem, samlet vi opp en indre tretthet, bitterhet mot dem «som sto i veien for oss», skyldfølelse for «egne feil» som vi brukte til å forklare hvorfor det mislyktes denne gangen, skam over vår utilstrekkelighet, frykt for at det igjen ikke ville gå, og så videre. Ut fra dette ble det født helt andre ønsker, uten forbindelse til vår sjels opprinnelige, sanne ønsker – ønsket om å bevise noe for noen, ønsket om å rettferdiggjøre seg, ønsket om å straffe Seg Selv, ønsket om ikke å eie noe for å slippe ansvar, ønsket om å være lat og ikke gjøre noenting for å spare på energirestene, ønsket om å gjemme seg for alle, til og med ønsket om å dø for å «vaske bort skammen»...

Og disse underbevisste (det vil si ubevisste for oss) ønskene kom i konflikt med alle våre nye foretakender. Som antimaterie frembrakte også de en materie som svarte til dem: de utløste tilsvarende scenarier i livene våre – sykdommer, gjeld, uinnfridde forpliktelser, tapt omdømme, rettslig forfølgelse og straffeforfølgelse, maktmisbruk, konflikter, oppgjør, mengder av følelsesmessig smerte, lidelse og til sist døden, og vi måtte kjempe, ikke lenger for oppfyllelsen av våre ønsker, men for selve overlevelsen. Og selv om vi selv satte i gang alle disse prosessene i våre liv, virket det som om en fiendtlig og farlig verden forsøkte å tilintetgjøre oss. Og vi ville forsvare vårt eget, verge oss, hevne oss, tilintetgjøre «fienden», skjønt det aldri har vært noen annen fiende her enn oss Selv.

Som et resultat dannet det seg i vårt indre, i vår bevissthet, et mangfold av motstridende ønsker, som dro vår virkelighets «vogn» i hver sin retning, som svanen, krepsen og gjedden.

Hva skal man gjøre? Man må lære å finne ut av alle de oppsamlede indre motsetningene og gradvis rense sin bevissthet for destruktive atferds- og beslutningsmønstre, underbevisste programmer og motstridende ønsker som utløser mekanismer for selvutslettelse og indre kamp. Man må bringe alle «krepser og gjedder» i samklang med våre «svaner». Og endelig lære å se,

at alle ønsker allerede er oppfylt og ikke krever noen anstrengelse fra vår side, og at handlinger kun er nødvendige for oss til skapelse, ikke til prestasjon, ettersom ønsket om skapelse, om samskaping med hverandre, er selvstendige ønsker fra vår sjel, som også selv skaper alle nødvendige forutsetninger for at vi skal kunne utfolde oss som skapere og oppbyggere – dette er også vår sjels sanne ønsker, og det er nettopp disse som krever vår manifestasjon, våre handlinger, og gjennom disse ønskene fødes også den tilsvarende energien – det er energien av inspirasjon, begeistring, skapende kraft og sjelens impulser til forening med likesinnede, med-skapere.

Derfor, min venn, behøver Du ikke bekymre Deg for at Du, ettersom alle Dine ønsker allerede er oppfylt, «ikke vil ha noe som helst å gjøre». Tvert imot, ved å ta imot Dine ønsker som oppfylte, vil Du bli frigjort fra nødvendigheten av å tjene til livets opphold, bøye virkeligheten, kontrollere, manipulere andre og prestere, Du frigjøres – til å virkeliggjøre Din sjels sanne ønsker – til Skapelse, Kjærlighet og Medfølelse med den Mangefasetterte Sannhet – Din sanne bestemmelse, som alene gjør oss lykkelige fordi den svarer til vår sanne natur – og da vil Du kunne virkeliggjøre Ditt Høyeste Potensial – som et skapende menneske, som en levende gud i kjøtt og blod, som en unik åpenbaring av den Ene Gud, det Ene Liv i Din enestående menneskelige form, og som et levende eksempel legemliggjøre drømmen om det Evige Liv. For Du vil ikke lenger

ha noen grunn til å dø, ettersom dødsønsket vil være helbredet av Deg, og ønsket om liv, det Sanne Liv, bare vil styrkes og virkeliggjøres i den Evige Værens virkelighet.

Dette er ikke noe eventyr. Dette er virkelighet. For alle Dine ønsker er allerede oppfylt. Av hvilke ønsker er Din nåværende virkelighet skapt? Er Du i stand til å gjenkjenne dem?