Enighet
tilbake

3. Lykke, bevissthet og virkelighet

maskinoversettelse: denne tradisjonen har ingen publisert oversettelse til ditt språk ennå

F.M. Dostojevskij skrev: «Mennesket er ulykkelig bare fordi det ikke vet at det er lykkelig. Og så snart det får vite at det er lykkelig, vil det straks, i samme sekund, bli lykkelig. I dette ligger alt. Alt…». Vi er enige i denne påstanden. I vårt verdensbilde (og det underbygges – både vitenskapelig og gjennom daglig praksis) har ethvert menneske allerede det det virkelig ønsker (men vet det kanskje ikke), og i dets verden skjer det som det i Sannhet tror på (tror så sterkt at det er villig til å sette det mest dyrebare det eier på spill: penger, liv, frihet).

I videste forstand – Din virkelighet, hele Din materielle verden (Din helse, Din økonomi, Dine relasjoner, alt Du har og ikke har, alle omstendigheter i Ditt liv, alle hendelser og samhandlinger med andre mennesker og med verden) – kort sagt, hele Din virkelighet er i sin helhet skapt av Din bevissthet. Og dette handler ikke om at «tanken er materiell» og at «man må tenke positivt». Tanken er selvsagt viktig. Men Din bevissthets struktur er langt større enn bare tanker. La oss betrakte Din bevissthets «bygning» litt nærmere, dog uten å gå for dypt inn i detaljene.

Man kan betinget skjelne mellom fire «etasjer» i vår bevissthet: Tro, ønsker, følelser og tanker. Nettopp det disse etasjene er fylt med, avgjør hvordan vi lever – og skaper bokstavelig talt hele vår virkelighet. Men som oftest

er vi ikke engang bevisste på dette; det virker for oss som om alt er som det er, uavhengig av vår bevissthet, og at vi bare kan studere denne komplekse verdenen som eksisterer adskilt fra oss, tilpasse oss den eller kjempe mot den. Men slik er det på ingen måte. Nærmere bestemt er dette bare én av de mulige Trosoppfatningene, som skaper en virkelighet svarende til den og former alle menneskets relasjoner til verden. Men det finnes andre, og de føder en ganske annen virkelighet.

I denne korte Veiledningen til livet ønsker Vi å gi Deg et syn som bringer Deg tilbake til posisjonen som Skaper av Din egen virkelighet – en posisjon som opprinnelig tilhører mennesket, men som vi ubevisst gir avkall på ved å ta til oss andre overbevisninger og oppfatninger, og skyve ansvaret over på ytre krefter (på andre mennesker, på myndigheter, på ledere, på omstendigheter, på Gud…), og ofte omvendt, ved å dra ansvaret for andre (i bunn og grunn likeverdige skapere) over på Seg Selv; og nettopp denne overføringen av ansvar får oss til å lide og ikke se vår egen lykke, ikke se at vi selv skaper alt dette i vårt liv, idet vi klandrer noen utenforstående for våre nederlag, frykter ytre farer og trusler (som vi selv skaper), føler oss krenket, irritert, misunnelige, sinte... eller omvendt, kjenner skyld fordi vi ikke kan gjøre andre mennesker lykkelige.

Og nettopp dette tvinger oss til å vri oss på alle vis, lyve – for andre og for oss selv, i forsøket på å tjene litt

mer penger, oppnå litt mer makt og overlegenhet over andre mennesker. Bak alt dette ligger simpelthen en overføring av ansvar. Og selv når vi oppnår alt dette – penger, makt, suksess – blir vi ikke lykkeligere, fordi frykt og misunnelse uunngåelig driver oss videre til neste nivå – neste nivå av penger, makt, «suksess».

Så snart Du endrer Dine Trosoppfatninger, radikalt forandrer Ditt syn på verden, påtar Deg ansvaret som Skaper av Din verden, og gir ansvaret tilbake til de øvrige skaperne for deres virkelighet, vil alt straks forvandles – Du vil oppdage at Du allerede er lykkelig, fordi Du Selv skaper alt i Din verden, og det finnes ingen andre som bærer ansvaret for dette. Og Du skaper det av en grunn, av en eller annen grunn ønsker Du dette, og Du tror på det. Nettopp derfor er alt slik det er. Du var bare ikke bevisst på hvordan, med hva og hvorfor Du skaper dette, og nettopp denne ubevisstheten gjorde Deg ulykkelig. Men det finnes en sjanse til å rette opp alt – ved å ta tilbake ansvaret for Ditt liv og Din virkelighet, men ikke på et nivå av ord og handlinger, av typen: «en mann står for sitt ord» eller «man må svare for sine handlinger», men på selve bevissthetens nivå: Dine Trosoppfatninger, overbevisninger, underbevisste ønsker, følelser og tanker.

Din virkelighet er det direkte og tydelige uttrykket for hva Din bevissthet er fylt med.

Vil Du vite hva Din bevissthet er fylt med – se i Din virkelighets speil. Alt Du ser der – godt og mindre godt, behagelig og frastøtende, inspirerende og skremmende – alt dette er Deg. Og dersom Du misliker noe i dette speilet, er det bare Du som kan rette på det. Hva synes Du om en slik vending? Er Du klar for et slikt eventyr? For hvis Du tar imot dette, vil Du ikke lenger ha noen mulighet til å skyve ansvaret over på en annen. Det forestår et stort og møysommelig arbeid med å lære Seg Selv å kjenne, å utforske dybdene i Din egen bevissthet. Men dette er også det mest interessante og mest velsignede arbeidet i hele universet, i alle universer. Å kjenne Seg Selv.

Å kjenne Seg Selv, ikke å gjøre Seg om. Jeg ser i Deg et fullkomment vesen. Et fullkomment Guddommelig vesen som ikke gjør feil, og som derfor ikke har noe å gjøre om, for dette vesenet lærer simpelthen å styre sitt legeme, sitt Store Legeme. Sin virkelighets legeme. Det lærer ved å kjenne Seg Selv, sin kraft, sine grenseløse muligheter som Skaper.

Når dere ser hvordan et lite barn lærer å gå og i det hele tatt å styre kroppen sin, hendene sine, idet det prøver å nå fram til et leketøy det liker eller god mat, og når det ikke lykkes, ser dere da mindre fullkommenhet i det? Klandrer dere det for dette? Eller blir dere inspirert av at det, til tross for visse – nødvendige – vanskeligheter i læringsfasen, ikke gir opp, men fortsetter å gjøre nye og atter nye forsøk på å mestre denne ferdigheten? Og deretter mestrer det stadig

mer og mer komplekse ferdigheter. Hvis Du nå leser denne teksten, ser det ut til at Du i Sin tid også lyktes med dette.

Vi ser Deg, Menneske, som tilegner Deg ferdighetene i bevisst skapelse av Din virkelighet, som et like fullkomment barn, som ikke gir opp ved mulige «nederlag», men igjen og igjen gjør forsøk på å lære. Og nettopp med dette har Vi hjulpet Deg hele denne tiden, gjennom hele Ditt liv, og Vi er beredt til å hjelpe Deg med dette videre, mens Vi tålmodig bevitner Din fremgang.

Men er Du Selv klar til å begynne denne veien? Er Du klar? Da har Spillet begynt. Krev ikke for mye av Deg Selv med det samme. Forsøk foreløpig å bli bevisst på hva Du nå tror på (idet Du ser inn i Din virkelighets speil), hvem Du vanligvis klandrer for nederlag, hvem Du laster ansvaret for over på Dine skuldre, hvem Du skylder, og hvem som skylder Deg... Hvilket system av gjensidige forpliktelser og gjeld har Du rukket å omgi Deg med på Din livsvei? Hva får Du ut av dette? Gjør dette Deg lykkelig? Vit: alt dette er verken «objektivt» eller «umulig å gjøre annerledes». Det er bare Dine Trosoppfatninger og overbevisninger som tvinger Deg til å fatte slike beslutninger og handle slik. Dette er verken dårlig eller godt. Du bare tror på det.

kilde: Радомир · «Причастие Любви»

WEBREATH · 11:11

«In every moment lies an opportunity to thank God for His infinite gift» — Communion of Love 2

Breath is one for all: everyone lives by it, whoever they are and whatever they believe. Every day at 11:11 local time people stop for sixty seconds, breathe, and thank GOD for the breath — each in their own words, each within themselves. In that minute we are One Breath.

WEBREATH — the Minute at 11:11, your own local time — we are One Breath