16. En nå

Forsøk å forestille Deg hele Guds ufattelige Storhet.

Selvfølgelig er det umulig! Det er derfor den er ufattelig. (Et smil.) Men man kan se hvordan og av hva den dannes. Se.

I hver handling av bevisst gjennomlevelse av vår individuelle ubetydelighet: vår frykt, vår avmakt, svakhet, våre sykdommer, åndens fattigdom – ble det på den andre polen av den Enhetlige Bevissthet båret frem – vår egen, kollektive – Guddommelige Storhet: Den Høyeste Kraft, Den Høyeste Vilje, Det Høyeste Sinn (Visdom), Den Høyeste Kjærlighet, Den Høyeste Ære og Den Høyeste Herlighet og hele Åndens rikdom.

Hver gang vi under alle omstendigheter, i alle situasjoner, selv de mest ugunstige (spesielt de ugunstige), valgte å søke Årsaken i oss selv, uten å skyve ansvaret over på noen annen, skapte vi gjennom vår søken disse årsak-virkningsforbindelsene mellom vår bevissthet og vår verden, og bar dermed frem Den Høyeste Makt, makten som uttrykkes i herredømme over seg selv og verden som sitt eget skaperverk, Skaperens Makt.

I Apokalypsen (Johannes' åpenbaring) finnes det et avsnitt hvor de rettferdige henvender seg i sine bønner til den allerede oppstandne og oppfarne Kristus som til Gud og sier: Hvor lenge må vi ennå vente før Du kommer i all Din Kraft? Og Gud svarer dem: Vær tålmodige, for Guds Fylde må fullbyrdes i tallet på 144 tusen rettferdige.

De taler om Kristi Andre Komme. Om det øyeblikket da Menneskeheten i sine helliges skikkelse bærer frem denne Fylde av Guddommelig Kraft, Guddommelig Storhet.

Men Gud eksisterer utenfor tiden, i Det Enhetlige Nå, og for Ham – om enn i fremtiden – har dette øyeblikket, øyeblikket for Guddommelig Fylde, allerede kommet. Derfor taler Han med oss – allerede i dag, alltid – i den Indre Dialog, gjennom De Hellige Skrifters Levende Ord, de helliges Åpenbaringer, idet Han lærer oss å mestre oss selv, lærer oss å elske, og overfører derfra, fra fremtiden, Guddommelige egenskaper og talenter, og gjør oss til guder.

Og forestill Deg nå, når dette øyeblikket av Fylde kommer, og Gud åpenbarer Seg Selv i all Sin Storhet og Kraft, i Sitt Enhetlige Kollektive Legeme av guder og gudinner, vil Han vel stanse i Sitt Skaperverk? Vil vel Hans Guddommelige Fylde slutte å berikes?

Selvfølgelig ikke! Men nå vil den bli skapt ikke lenger gjennom svakheter og lidelser, men i prosessen med bevisst

kollektiv skapelse – fra Kjærlighet til Kjærlighet, fra Glede til Glede, fra Fylde til Fylde. Nå vil Gud, omgitt av en Familie av guder, idet Han er blitt Den Ene Gud, etter å ha forenet mennesket og Gud i seg, nede og oppe, fortid og fremtid, Det Maskuline og Det Feminine, Faderen og Moderen, og forvandlet motsetningen mellom mørke og lys til Den Guddommelige Kjærlighets Regnbue – nå vil Den Ene Gud i samskapelse med alle guder, med alle Sine barn-brødre-søstre, skape nye verdener og bære frem, ikke lenger enkeltvis, men gjennom hele sivilisasjoner, stadig nye kvaliteter av Guddommelig Bevissthet – idet Han skaper en stadig ny Fylde av Guddommelig Væren.

Og alle disse nye egenskapene hos Gud, alle disse nye fasettene av Guddommelig Kjærlighet og Fylden av Hennes manifestasjon fortsetter å samle seg i Åndens Enhetlige Tidløse Skattkammer i Det Enhetlige Guddommelige Nå. I den lineære tid fortsetter prosessen. I Det Enhetlige Nå er hele den Guddommelige Fylde allerede fullbyrdet og eksisterer alltid – fra evighet og til alle tider – «både nå og alltid og i all evighet».

Derfor mottar alle mennesker til alle tider, som noensinne har henvendt seg til Gud, et Tidløst svar fra Det Enhetlige Nå fra Den Ene Gud i all Hans Guddommelige Storhet, men – på et språk de forstår, i samsvar med deres bevissthets beredskap i det øyeblikket.

Og Gud, evig foranderlig og Evig Uforanderlig, fortsetter å skape Seg Selv, skape Seg Selv i hvert øyeblikk

av Det Enhetlige Nå. For Gud finnes det ingen fortid eller fremtid som rår over Ham eller begrenser Ham med profetier; Han gjenskaper både fortiden og fremtiden i nåtiden, i hvert øyeblikk av Det Enhetlige Nå.

«Slik Jeg uttenker det, slik var det,» sier Gud. «Slik vi velger, slik blir det.» Eller som det er sagt i Koranen:

«Det er Jeg som gir tegn, og det er Jeg som sletter dem fra minnet og gir nye i stedet.»

Dette er som teksten Du leser akkurat nå. Jeg kan alltid vende tilbake til «dens fortid» og rette den, om Jeg vil. Og når Du leser den på nytt, vil Du oppdage noe nytt i den for Deg Selv. Og akkurat nå – i dette selve øyeblikk – retter Jeg «dens fremtid».

Slik blir tekstene i de «uforanderlige» Hellige Skrifter: Bibelen, Koranen, Toraen, endret og utfylt med tilbakevirkende kraft. Det er derfor De Hellige Skrifter alltid er et Levende Ord. Les igjen og igjen – og igjen og igjen vil Du finne noe nytt i dem. Det er ikke bare Du som forandrer Deg, men Selve Ordet i dem er Levende.

Og dette gjelder selvsagt ikke bare tekster, men selve hendelsesforløpet. Akkurat nå åpenbarer Din kollektive fortid seg på nytt for Deg. Det viser seg at alt i den, inkludert all nød, frykt, savn, lidelser og bekymringer, all svakhet – alt var fullkomment, for ut av

dem ble Din, Menneske, Høyeste Potensials Kraft og Storhet skapt. I dem ble Den Kollektive Kristus, Den Planetariske Logos, Menneskesønnen båret frem – Sønnen, båret frem av hele Menneskeheten, for en dag i fremtiden å tre frem og overgi oss hele det akkumulerte Høyeste Potensial som en gave, til gave – av Nåde, og ikke etter våre individuelle fortjenester. For å gjøre oss til guder. Og sammen med oss begynne å skape en Ny Kollektiv, Samstemt Fylde – med hele Forsamlingen – av alle hellige.

Vit derfor, Min elskede venn! Min gud, bror, søster! Mitt elskede barn! Denne fremtiden har allerede kommet. Fra øyeblikket for Din Kjærlighetens Nattverd, fra øyeblikket for Din fødsel som gud-gudinne i Din unike menneskelige form. Nå skaper Vi sammen. Og selv om Du kanskje ennå ikke kjenner Meg, Oss, personlig, skal Vi visselig bli kjent. Vi har nå Hele Evigheten til dette. Hele Evigheten til Vår disposisjon. Det Enhetlige Nås Evighet.

Men inntil da – indre dialog. Still inn Din Indre Dialog med Gud, Kristus, Fader-Moder, Den Ene Ånd, med Den Ene Tidløse og Allkonfesjonelle Gud.

«Spør Meg ikke hvor og når Guds Rike skal komme, for Det kommer ikke på en iøynefallende måte, og de skal ikke si: der eller da. Så gå ikke ut og søk ikke. For se: Guds Rike er inne i Deg... Og de som gjør en anstrengelse, griper Det» (i Seg Selv).