36. Yaseen

1Ya Sin

2Ved den vise Koran

3Du er visselig et sendebud

4På rett vei

5En åpenbaring fra den Mektige, den Nåderike

6så du kan advare et folk hvis fedre ikke ble advart, så de lever i likegyldighet

7Ordet er blitt realitet for de fleste av dem, allikevel tror de ikke

8Vi har lagt lenker om halsen på dem, opp til haken, så de må strekke hodet

9Og Vi har satt en vegg foran dem og bak dem, og Vi har dekket over dem, så de intet ser

10For dem er det likegyldig om du advarer dem, eller ikke advarer dem. De tror ikke

11Du kan bare advare den som følger formaningen, og frykter den Barmhjertige i det skjulte. Så bebud for ham tilgivelse og en verdig lønn

12Det er Vi som gir de døde liv, og noterer det de har sendt i forveien til regnskapet, og de spor de har latt etter seg

13Sett frem en lignelse for dem, folkene i byen da utsendingene kom til dem

14Vi sendte dem to, men de holdt dem for løgnere. Så forsterket Vi dem med en tredje, og de sa: «Vi er utsendinger til dere.»

15De svarte: «Dere er bare vanlige mennesker som oss. Den Barmhjertige har ikke åpenbart noen ting. Dere farer bare med løgn.»

16De sa: «Herren vet at vi er utsendinger til dere

17Oss påligger bare en klar forkynnelse.»

18De svarte: «Vi ser onde varsler ved dere! Hvis dere ikke holder opp, vil vi steinjage dere, og en smertelig straff fra oss vil ramme dere.»

19Da sa de: «Dere kan beholde deres varsler. Vil dere formanes? Nei, dere er lettsindige mennesker.»

20Så kom en mann løpende fra lengst borte i byen og sa: «Mitt folk, følg utsendingene

21Følg slike som ikke ber om lønn av dere, som er på rett vei

22Skulle jeg ikke tjene Ham som har skapt meg, og til hvem dere blir brakt tilbake

23Skulle jeg legge meg til guder utenom Ham, guder, hvis inngripen ikke nytter meg det ringeste, om den Barmhjertige ønsker at nød skal ramme meg, og som ikke kan redde meg

24Da var jeg visselig i klar villfarelse

25Jeg tror virkelig på deres Herre, så hør på meg!»

26Man sa: «Så gå inn i paradiset.» Han svarte: «Hadde bare mitt folk visst

27at Herren har tilgitt meg, og plassert meg blant dem som ære er blitt til del.»

28Etter ham sendte Vi ikke over hans folk hærskarer fra himmelen, Vi sendte ingen

29Det var bare et eneste skrall, og så var de utslukte

30Ve over menneskene! Aldri kom et sendebud til dem, uten at de drev ap med ham

31Har de ikke sett hvor mange slektledd Vi har utslettet før dem, så de ikke vender tilbake til dem

32Men de skal alle sammen møte opp hos Oss

33Et jærtegn for menneskene er den døde jord, som Vi gir liv, og bringer ut av den korn, som de så spiser av

34Og Vi har lagt palmelunder på den, og vinhaver, og Vi har latt kilder bryte frem

35så de kan spise av dens frukt og sine henders arbeid. Vil de da ikke vise takknemlighet

36Ære være Ham, som skapte alt parvis, det jorden frembringer, og dem selv, og det de ikke kjenner til

37Et jærtegn for dem er natten. Vi trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke

38Og solen, den vandrer til sitt hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende

39Og månen, for den har Vi bestemt etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren

40Det er ikke solen gitt å innhente månen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver av dem svever i sin sfære

41Et jærtegn for dem er at Vi fraktet menneskebarn i den fullastede arken

42Og Vi har skapt noe lignende for dem nå, som de kan gå om bord i

43Om Vi ville, kunne Vi drukne dem. Da har de ingen å kalle til hjelp, og de blir ikke reddet

44unntatt som en nåde fra Oss, og for å nyte livet inntil videre

45Sier man til dem: «Pass dere for det som er foran dere, og det som etter dere kommer, så dere må finne nåde,»

46så kommer det allikevel ikke et eneste av Herrens tegn til dem, uten at de vender seg bort fra det

47Og sier man til dem: «Gi av det som Gud har gitt dere,» så sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise noen som Gud kunne bespise, om Han ville? Dere kan bare være klart på villspor.»

48De sier også: «Når inntreffer så det dere har stilt i utsikt, om dere snakker sant?»

49De kan bare vente et eneste skrall, som tar dem midt i deres disputter

50de kan ikke ordne med sine etterlatenskaper, og vender ikke tilbake til sine

51Det støtes i basunen, og de iler frem av gravene, hen til Herren

52De sier: «Trøste oss, hvem har kalt oss frem fra vårt hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet, sendebudene har talt sant!»

53Det var bare et eneste skrall, og se, de møter alle frem hos Oss

54På denne dag gjøres ingen den ringeste urett, og dere belønnes bare for det dere har gjort

55På denne dag er paradisets folk opptatt med sitt, og gleder seg

56De og deres hustruer hviler i skyggen på divaner

57Der får de frukt, og alt de måtte be om

58«Fred» er ordet fra en nåderik herre

59«Hold dere for dere selv i dag, dere syndere

60Gjorde Jeg ikke en avtale med dere, Adams barn, at dere ikke skulle tjene Satan, han er for dere en klar fiende

61og at dere skulle tjene Meg? Det er rett vei

62Han har ført en stor mengde av dere vill

63Tenkte dere da ikke? Dette er helvete, som dere ble stilt i utsikt

64Ta i dag den stekende ild fordi dere var vantro!»

65På denne dag vil Vi sette dem segl på munnen. Men deres hender vil tale til Oss, og deres føtter avlegger vitnesbyrd om det de har pådratt seg

66Om Vi ville, kunne Vi utviske deres øyne. Da ville de nok løpe om kapp med veien, men hvordan skulle de se

67Om Vi ville, kunne Vi omskape dem på stedet, så de ikke kunne gå verken frem eller tilbake

68Den Vi gir et langt liv, lar Vi reduseres kroppslig (snur Vi om i skapningen). Forstår de da ikke

69Vi har ikke lært ham dikterkunsten, det passer seg ikke for ham. Dette er bare en formaning, og en klar Koran

70så han kan advare de levende, så at ordet kan iverksettes overfor de vantro

71Har de da ikke sett at Vi har skapt kveg for dem ved Våre henders verk, som er deres eiendom

72Og Vi har temmet det for dem, noen av dem kan de ride på, andre kan de spise

73Også annen nytte har de av dem, og de gir drikke. Vil de da ikke vise takknemlighet

74Men de har lagt seg til guder utenom Gud, for at de kanskje måtte bli hjulpet

75Men de kan ikke yte dem hjelp, skjønt de for dem er en tilstedeværende hærskare

76La ikke deres tale bedrøve deg! Vi kjenner til det de holder hemmelig, og det de bærer åpent frem

77Har da ikke mennesket bemerket at Vi har skapt ham av en sæddråpe? Men så, så blir han stridbar og kranglete, klart og åpent

78Og han tar et eksempel for Oss, og har glemt sin skapelse. Han sier: «Hvem skal gi liv til morkne ben?»

79Si: «Han skal gi dem liv, som frembrakte dem første gang! Han kjenner til all skapning

80Han som gir dere varme av grønne trær, og se, dere kan tenne opp med dem

81Evner ikke Han, som skapte himlene og jorden, å skape deres like? Jo, sannelig, Han er Skaperen, den Allvitende

82Hans bud, når Han ønsker noe, er at Han sier til det: ’Bli!’ – og det blir

83Ære være Ham, i hvis hånd herredømmet over alle ting beror, til Hvem dere blir brakt tilbake!»