Hvor kommer oksygenet vi puster inn fra?

Det korte svaret

Havene gir en svært stor andel av oksygenet på jorden. Det beskrives ofte som omtrent halvparten. Resten kommer fra skoger, gress og andre planter. Dette er avrundede beskrivelser og ikke nøyaktig regnskap, men bildet er klart: oksygenet vi puster inn, kommer fra havene, skogene og gresset på vår egen planet.

Hvis du håpet på ett enkelt sted på kartet, finnes det ikke. Tilførselen er spredt over hele jorden, og en stor del av den kommer fra havene, som de fleste av oss sjelden ser.

Det er verdt å si rett ut hva denne artikkelen ikke er. Den er ikke en vitenskapelig tabell. Tallene her er hverdagslige overslag: havene omtrent halvparten, resten fra landplanter. Den som vil ha nøyaktige tall, bør se til forskerne som studerer jorden. Det vi vil dele, er bildet, for bildet er lett å huske og lett å være takknemlig for.

En gave som kommer langveisfra

Det er naturlig å forestille seg at oksygenet du puster inn, kommer fra trærne utenfor vinduet ditt. De trærne betyr noe. Men atmosfæren blandes hele tiden av vinden, så luften du puster inn i dag, kan nylig ha vært over et annet kontinent. Oksygenet du tar inn, har ingen adresse. Det deles ut fra én felles himmel.

Det er verdt å stoppe opp ved dette. Et sted finnes det et hav du kanskje aldri får se, og det finnes skoger du kanskje aldri besøker. Pusten din i morges har kanskje dem å takke. Rundt 8 milliarder mennesker henter fra de samme kildene samtidig. Ingen sender noen regning, og ingen trenger å spørre.

Tenk på det som en felles husholdning. I et hjem bruker mange de samme rommene, det samme vannet, den samme varmen, og ingen fører regnskap over hvem som brukte hva. Jorden fungerer litt slik. Den er ett hjem med en svært stor familie på rundt 8 milliarder mennesker, og luften er blant det første den gir.

Hvorfor vi sjelden merker det

Vi merker det som mangler, ikke det som alltid er der. Et pust er så jevnt og så stille at det forsvinner i bakgrunnen, og mange går gjennom en hel dag uten å tenke på det en eneste gang. Likevel er det dagens første gave og den siste, og det krever ingenting av oss. Prøv en liten test. Neste gang du har det travelt, spør deg selv når du sist tenkte på pusten din. Hvis svaret er at du ikke husker det, er det normalt og ikke noe å bekymre seg for.

Å legge merke til er hele invitasjonen. Du trenger ikke løse noe akkurat nå. Du trenger bare se at du får noe, igjen og igjen, hele dagen. Det er alt som skal til for å begynne.

Hva takk kan gjøre for deg

Takknemlighet er blitt studert. I en artikkel fra 2003 av Emmons og McCullough, publisert i Journal of Personality and Social Psychology, rapporterte folk som regelmessig skrev ned hva de var takknemlige for, oftere at de hadde det bedre enn folk i kontrollgrupper. Studien handlet ikke om pust. Men pust er kanskje det enkleste å være takknemlig for: det er alltid der, det er gratis, og det trenger ingen spesiell anledning. Takk trenger ikke store ord. Den kan være kort og stille: takk for dette pustet.

Langsom pusting er noe annet forskere har sett på: noen studier knytter den til en følelse av ro. Vi nevner det forsiktig og lover ingenting. Hvis du stopper opp, puster langsomt og tenker på havene og skogene, gjør du noe enkelt som mange beskriver som beroligende. Her er en liten måte å prøve det på:

• Stopp et øyeblikk og ta ett langsomt pust inn.
• Tenk på havene, skogene og gresset som var med på å lage det.
• Pust ut og si takk, med dine egne ord og på ditt eget språk.

Hvert pust er en gave fra vårt felles hjem. Å legge merke til det tar ett minutt.