1. Begynnelse

Min elskede venn! Jeg hilser Deg. Jeg henvender meg til Deg fra høyder av betingelsesløs Kjærlighet og Tro på Deg som et Guddommelig vesen. Jeg ønsker så inderlig å hjelpe Deg med å huske Deg Selv som Ekte. Kjærlig, Sterk, Skapende, Sannferdig, fri fra frykt, skyld, krenkbarhet og sinne og alle de «ugunstige vanene» som triaden (de tre helveter) så godt beskriver: å lide, å frykte og ikke å elske.

Jeg ønsker å hjelpe deg. Men jeg kan ikke gå din vei for deg. Derfor ligger det foran deg et lite utkast til et kart over den forestående veien, slik at du kan orientere deg i terrenget, uten ennå å overbelaste din oppfattelse med detaljer. Tiden vil komme, og den inntreffer meget snart, da du selv vil kunne tegne ditt eget kart – med alle din veis etapper, personlig kjent for deg, bestående av de mange historier og eventyr du har gjennomlevd. Ja, eventyr. For du står nå på terskelen til hele skaperverkets mest storslåtte og mest fengslende Spill-eventyr – etter opprinnelig å ha vært et gissel i en uvennlig og farlig verden, å erklære din Guddommelige vilje til retten til å være fri og bli en Bevisst Skaper av ditt univers.

Når du leser dette utkastet, prøv å trenge inn i de viktigste tingene, svare deg selv på de mest vesentlige spørsmålene – resten vil følge med. Hvis noe forekommer deg

uforståelig eller omstridt, bare hopp over det, du vil vende tilbake til det senere, når hele bildet utfolder seg foran deg, og du, etter å ha lest det om igjen (kanskje flere ganger), vil oppnå den nødvendige klarhet og ditt eget syn på dette spørsmålet. Jeg gjør på ingen måte krav på å være den endelige sannhet for deg, jeg respekterer ditt frie valg og din vilje altfor høyt til å påtvinge deg noe fra mitt verdensbilde. Desto mer som i mitt verdensbilde har ethvert menneske rett i sin sannhet; det finnes ingen mer riktig eller sannere sannhet, simpelthen fordi enhver sannhet frembringer sin egen virkelighet, sin egen verden, idet den finner de argumentene den trenger til sin bekreftelse og bokstavelig talt skaper fakta som bekrefter den. Spørsmålet er ikke hvor riktig din sannhet eller ditt verdensbilde er, men i hvor stor grad din sannhet gjør deg lykkelig. Praksis er sannhetens kriterium, og min praksis viser at min sannhet i det minste er virksom – den har gjort meg og menneskene rundt meg lykkelige, og blant dem vil, om du ønsker, en dag også du slutte deg til.