17. Glede

Det var vanlig å tro at nytelse var noe galt, umoralsk, skammelig. At hvis vi snakker om åndelighet, om kjærlighet, om hellighet og om Gud, så må det nødvendigvis handle om lidelse og store pinsler.

Gud er fremfor alt Nytelse. Kristus etterlot oss 10 bud. Og dette handler ikke om «du skal ikke slå ihjel og du skal ikke stjele» – det er Mose bud, Det Gamle Testamentes Bud. Men Kristus etterlot 10 bud i Det Nye Testamente. Av disse er 1 bud om Kjærlighet, og 9 er Saligprisninger. Og hva er Salighet? Salighet er den høyeste grad av nytelse.

Kristus viser oss simpelthen en særegen vei til Nytelse. Ikke den vi er vant til. Han sier – det er forskjell på nytelse og nytelse, og den nytelsen som Du frydet din kropp med gjennom ytre kilder: fråtseri, begjær, hor, alkohol, narkotika, underholdning, makt over andre – ødela Deg, og fortærte bokstavelig talt din energi (som, la meg minne om, ble tildelt Deg for 120 år, mens Du higet etter å bruke den – alt sammen – på en helg)). Ja, og det var vanskelig å kalle det nytelse, ytre nytelser etterlot alltid et snev av utilfredshet, Du fikk aldri nok, Du forventet alltid mer av dem – i forventning, men til slutt ble Du skuffet. Og for hver gang ble en slik nytelse

mindre og mindre frydefull, stadig mer dunkel, og svant hen. Selve evnen til å nyte gikk tapt. I bunn og grunn var det bitterhet i søt innpakning.

Men det finnes en slik Nytelse, sier Kristus, en Høyeste Nytelse, iboende i din natur – som ikke avhenger av noe ytre, og som ikke bare er mektigere enn alle ytre gleder Du har kjent, – en slik som er en sann nytelse-Nytelse, en nytelse opphøyd til Salighet, og den gir ikke bare en følelse av fullkommen tilfredshet og fylde, men blir for hver gang stadig mektigere og mer mangfoldig. Dette er Nytelsen av sann – absolutt, betingelsesløs, evig – Kjærlighet, følelsen av Guddommelig Kraft, samopplevelsen av Selve Sannheten – Nytelsen av foreningen med sin Guddommelige natur, med Gud, med selve Kilden til Nytelse i Deg.

Det er nettopp denne tilstanden av Salighet Kristus kaller Guds Rike, og Han tilføyer uttrykkelig, for at vi ikke skal tvile på at det handler om en indre tilstand og ikke om et ytre, mytisk paradisland:

«For se, Guds Rike er inne i dere».

Ja, denne Nytelsen krever en viss anstrengelse fra vår side, en viljesytring, og derfor sier de hellige fedre om den at det er en sødme svøpt i et bittert omslag. Men tenk etter: viljen, det å mestre Seg selv, er i seg selv en

frydefull ting. Til slutt får vi den fullkomne formelen: en nytelse som forøker Nytelsen. Vilje er nytelse; ikke uten grunn er ordet «vilje» på russisk også et synonym for frihet. Vilje er nytelse, for det er så godt å føle at ingen ytre fristelser rår over Deg, at Du selv rår over din oppmerksomhet, dine kroppslige impulser og evner å rette dem mot det som tjener Deg, og ikke din mikroflora og dine hormoner (les: demoner). Det er så vidunderlig å være sannelig fri, å føle denne friheten, å nyte denne friheten! Ekte Frihet i stedet for illusjonen som penger og ytre makt gir. For i bunn og grunn er penger og ytre makt bare en måte å tilfredsstille trellaktige lyster på. For Ekte Frihet og sann Nytelse trengs verken det ene eller det andre – verken penger eller makt – for Ekte Frihet og sann Nytelse trengs bare selvkontroll.

Og nettopp for denne Nytelsens skyld forlot de hellige verden, gikk inn i askese, fastet, utførte dåder av uopphørlig bønn, styltittliv og nattevåk – for Nytelsens skyld, den Høyeste Nytelsen av forening med Gud i Seg selv. Og takket være deres tjeneste, som ervervet denne Nåde, denne Salighet i all dens Guddommelige fylde, og gjennom generasjoners kjede fylte Åndens Skattkammer for nettopp denne tiden som Du og jeg er så heldige å leve i, en tid som de hellige fedre og Kristus Selv kalte «den kommende tidsalder», – takket være de helliges samlede

bragd, tilfaller denne Nytelsen oss – i dag – nesten for intet.

Alt som kreves av Deg, er å erklære din vilje ved å tre inn i Kristi Nattverd av Kjærlighet, og i forening med Gud i Deg rense ditt legeme og din sjel – gjennom ytre faste, ytre avholdenhet, men i det indre – et sant gjestebud av Sannhet og Ånd, med det Levende Ord om det Guddommelige Nærvær i Deg, det Levende Ord om den Indre Dialog med Gud, med Kjærlighetens Nytelse, som ikke har sitt like i rikdommen av opplevd dybde, kraft og nyansenes mangfold – fra sjelens beven til Ekstatisk Salighet og Sannhetens Guddommelige Nåde, som i det Ene Nåets øyeblikk, i Foreningens akt med Alt Som Er, åpenbarer for Deg hele Tilværelsens flerdimensjonale og flerverdenslige bilde. Guds Tilværelse, Åndens Tilværelse, hele Skapelsens Tilværelse, som – i dette øyeblikket ser Du det klart og opplever med hele ditt vesen – alt, i sin helhet, er rommet i Deg. For Vi Er Ett.

Gud er Nytelse. Og Gud som Vårt Samlede Høyeste Potensial skjenker Deg denne Nytelsen, ikke etter dine individuelle fortjenester, men av Guds Nåde, og frikjøper din sjel, ditt legeme og ditt sinn fra alle lidelser, frykt og smerte, fra all denne syndens ufrihet og avhengighet av det ytre, fra fengselet av påtvungne og ubevisst tilegnede trosforestillinger og overbevisninger, – frigjør Deg gjennom den enkle handlingen av Nattverd med Sin Guddommelige Bevissthet, og ved bevisstgjøring og mottakelse – fra

din side – av dette Kristi Forsonende Offer, den Kollektive Kristus, som døde for hele Menneskehetens synder, for alle erfaringer av menneskets frafall fra sin sanne natur, som døde som det gamle mennesket og sto opp som Det Nye Mennesket, Guddommeliggjort og Hellig – oppstått til Evig Liv og Evig Nytelse av de Guddommelige egenskaper av Kjærlighet, Kraft, Sannhet og Evig samskapelse med Faderen i Moders uutømmelige Overflod – oppstått i Deg, Min elskede venn.