10. Ord og språk

Saken er at vårt språk og navnene som fyller det (substantiver og adjektiver) – ord i det hele tatt – definerer strukturen i vår virkelighet, lik en armering som binder sammen hele vår bevissthets bygning. Alle våre overbevisninger og dommer, alle ønsker, følelser og tanker, alle fenomener og objekter som vi skiller ut fra virkelighetens «kvantesuppe» og kaller til live, formes rundt ordene vi har for å beskrive dem. Finnes det ikke noe ord – finnes det ikke noe fenomen.

Dette kan man veldig tydelig spore i formingen av omverdenen rundt et nyfødt barn. Før visse ord lastes inn i barnets bevissthet, er verden rundt det til stede i uklare omriss. For å se en stol eller et bord eller et skap i den, trengs ordene: «stol», «bord», «skap», som det dannes tredimensjonale bilder av disse objektene rundt i hjernen. Samtidig vil ikke barnet på lenge begynne å uttale disse ordene selv, men de lastes allerede inn i dets bevissthet som en ferdig kunnskapsbase. Denne prosessen settes i gang av språkinstinktet (ifølge Steven Pinker), en like innebygd, automatisk prosess i DNA som instinktet til å die, krabbe, gå osv. Mennesket tilegner seg automatisk språkferdigheten, akkurat som edderkoppen – ferdigheten til å spinne sitt nett, og beveren – ferdigheten til å bygge demninger.

Når språkinstinktet slås på hos et barn, mottar det sitt «grunnsett» av verden – etter hvert som de tilsvarende ordene lastes inn i dets bevissthet fra det genetiske minnet overlevert fra dets forfedre, og senere utvides dette «grunnsettet» – etter hvert som mennesket tilegner seg stadig nye ord.

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud, og ved det ble alt til som er blitt til, og uten det ble ingenting til av det som er blitt til.»

Dette er sagt om alle fenomens kvanterelaterte natur. Vår virkelighet bestemmes av våre trossatser, ønsker, følelser og tanker. Men vi tenker med ord, vi føler bare de følelsene som vi har definerende ord for å beskrive, vi ønsker gjennom bilder som dannes av ord, vi tror på komplekse abstraksjoner som bare lever gjennom ordene som fyller dem. Ved ordet ble alt til som er blitt til, og uten ordet ble ingenting til av det som er blitt til.

Så lenge det i ditt vokabular ikke finnes et bestemt ord som svarer til et fenomen, kan du ikke skille dette fenomenet ut fra kvantesuppen, se det, erkjenne det som et heile ved å gripe enkeltdelene som en helhet; Du kan ikke erfare og leve det. Dette fenomenet eksisterer simpelthen ikke for Deg.

Så lenge det i ditt vokabular ikke finnes ordet «Nåde» – er Du ikke i stand til å erfare og gjennomleve denne Nåden, å føle den. Før Du kaller dine følelser ved navn, kan Du ikke mestre dem. De hersker over Deg, ikke Du over dem. Og Du forstår ikke engang, Du gjør Deg ikke rede for hva som skjer med Deg i vrede, frykt, krenkelse, skyld – disse følelsene styrer dine beslutninger og handlinger, driver Deg til forhastede slutninger og gjerninger, og Du er ikke engang bevisst at Du blir styrt, at Du er i deres slaveri. Og i det hele tatt: Før Du får en beskrivende modell av din bevissthet, det vil si en samling ord som gjør bevissthetens egen struktur synlig i din bevissthet, vil Du ikke være i stand til å styre den. Den vil bli styrt av den som har en slik struktur med hensyn til din bevissthet. Gud, eller djevelen, eller manipulatørene fra selskapenes reklameavdelinger og massemediene.

På denne måten – gjennom ord – er absolutt alle fenomener i vår verden innrettet, og former vår materielle virkelighet på et kvantenivå – fra individuell til gruppevis eller kollektiv virkelighet.

Språket er ansvarlig for de gruppevise og kollektive virkelighetene – som et komplekst organisert system av ord og tilhørende bilder. Hvert språk er unikt, og i hvert språk ligger det nedfelt et eget såkalt språklig verdensbilde – en modell av verdensordenen, en mal for å tilegne seg virkeligheten.

«Et folks språk er dets ånd, og folkets ånd er dets språk, og det er vanskelig å forestille seg noe mer identisk.» (W. von Humboldt)

Den lingvistiske vitenskapen har oppdaget at språket er en «symbolsk nøkkel til atferd», fordi vår erfaring tolkes gjennom prismet til et bestemt språk og kommer klarest til uttrykk i samspillet mellom språk, tenkning, virkelighetsoppfatning og atferdsmønstrene som denne oppfatningen dikterer.

Det mest kjente eksempelet er knyttet til antallet ord for snø i ulike språk. I inuittiske språk finnes det opptil flere titalls forskjellige ord for ulike typer snø, mens de i engelsk alle er samlet i ett ord: «snow».

«Vi deler opp naturen langs linjer trukket opp av vårt morsmål.» (B. Whorf)

Slik formes vår virkelighet av vårt verdensbilde, det vil si av våre forestillinger, tro og overbevisninger, som ikke er fastlåste, men i stand til å forandres gjennom refleksjon (bevisstgjøring og vår individuelle tolkning av personlig erfaring), som også skjer ved hjelp av ord og bilder sammensatt av ord og det språklige verdensbildet vi har tilegnet oss.

Ved å forene disse lingvistenes konklusjoner med fysikernes konklusjoner om virkelighetens kvantenatur, kan man trekke den slutning at vårt språk bestemmer vår virkelighet. For å parafrasere B. Whorf kan man si:

Vi skaper naturen og den omliggende virkelighet langs linjer trukket opp av vårt morsmål.

Vi skaper vår virkelighet gjennom ord og språk. Og hvorvidt den er god eller dårlig, avhenger av hvilket prisme av det ord- og språklige verdensbildet vi oppfatter den gjennom, og dermed medskaper den. Kristus sier det slik:

«Etter dine ord skal Du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal Du dømmes skyldig.»

Altså, å nevne ved navn – betyr å mestre fenomenet eller kalle det til live, opprette kontakt med det på kvantevirkelighetens nivå. Ulike navn gir nøkler til ulike fenomener. Derfor, hvis vi ønsker å opprette kontakt med Gud, er det viktig for oss å kjenne Hans «rette» navn. Eller slik: gjennom Guds ulike navn får vi tilgang til ulike aspekter ved Ham – les: sett av kollektive trossatser. Allah krever tilbedelse, Krishna – oppfyllelse av plikt, et godt sinnelag og lydighet, Jahve vredes over manglende overholdelse av budene og straffer.

Jesus Kristus som bildet på Frelseren, Guds hypostase som frikjøper oss fra mørkets slaveri: frykt, krenkelse, skyld, skammen over egen uverdighet og hovmodet og forfengeligheten som dekker over den, sinne, overtro, tvil som sliter oss i stykker innenfra, den duale bevissthetens indre splittelse, mangel på helhet, troen på en objektiv verden full av farer og på nødvendigheten av kamp for å overleve, troen på lidelsens og dødens uunngåelighet – Kristus som Bevissthet, Kristusbevissthet, som en bro, som en vei som leder oss ut til lyset, til Kjærlighet, til Enhet og Helhet – til Himmelriket i vårt indre, som Guds Ånd som fyller oss med Kraft, Visdom, Sannhet, Frihet fra frykt og løgn – Kristus som Menneskesønnen, som innenfra forener oss med Vårt Kollektive Høyeste Potensial, oppsamlet av hele Menneskeheten, og dermed gjør oss til guder og leder oss inn i Det Evige Liv – en slik Kristus er et samstemthetens punkt. Dette er samstemthetens punkt for alle trosretninger og religioner.

Jesus Kristus er samstemthetens punkt. Det er Gud Selv, som ble menneske for at mennesket skulle bli gud. Eller det er profeten Isa, som Gud sendte til muslimene for å lære menneskene den Høyeste Kunnskap og sender igjen i tidenes ende, når de vil være klare til å motta denne Kunnskapen i all sin fylde. Eller det er Messias, som jødene fremdeles venter på som Fører og Befrier fra Guds vrede. På en eller annen måte er dette en kollektiv Tro som har skapt og virkeliggjort seg selv. Dette er en Levende Tro, et Levende Ord, som taler til menneskene, til hver enkelt av oss, på vegne av Vårt Høyeste

Potensial. Dette er en Levende Sannhet. Og Sannheten er den sannhet som øker Deg, øker Livet, øker Kraften, øker Kjærligheten, det vil si forener Deg med Gud som den indre kilden til Liv, Kraft og Kjærlighet. Ikke enhver sannhet er Sannheten. Men bare den som øker Livet.

Det er derfor vi vender oss til Kristus som til den Evige (tidløse) Indre Veileder, Mesteren, Som lærer oss å være bevisste skapere av vår virkelighet, guder i kjød.

«Og om din tro er som et sennepsfrø – vil Du si til dette fjellet: flytt deg, og det vil flytte seg etter ditt ord», sier Kristus.

Kristus er samstemthetens punkt, og vår måte – båret frem av kollektiv tro og de helliges bestrebelser – til å forandre vår bevissthet på. En måte å mestre Seg selv på. Vår måte å bli bevisste skapere av vårt univers på. Av hele skaperverket.

Kristus gjør oss til guder, guder og barn av Den Ene Gud. For hvis man tenker etter: Hvem av oss er klare – helt plutselig, idet man nettopp har erkjent Seg selv som gud – til å bære det fulle ansvaret for skapelsen av hele denne verden? For fullkommenheten i sin kropp i alle dens detaljer, sin mangefasetterte sjel, sin bevissthet i sin helhet, hele den kollektive virkeligheten – alt som skjer og

noensinne har skjedd og ennå skal skje i verden… for fullkommenheten av Selve Kjærligheten?

Vi trenger Den Ene Gud, Gud Fader, Som ved Sitt nærvær og observasjon opprettholder den felles Éne virkelighet med dens grunnleggende lover – fysikkens og bevissthetens lover. Bevissthetens fysikk. Vi trenger en Storebror og Veileder, Kristus, Som leder oss på veien til selvmestring, til tilegnelsen av vårt Høyeste Potensial – Den Guddommelige Kjærlighet som Høyeste Kraft, Høyeste Vilje, Høyeste Forstand og Visdom. Vi trenger Guds Mor (Gudfødersken), som tror på oss som guder, selv når vi selv slutter å tro. Guds-fødersken – Moren som ved sin tro føder oss som guder igjen og igjen, som styrker oss i den absolutte, uforbeholdne troen på oss selv, og som ved sin evige jomfruelighet minner oss om at vi ikke fødes av morslivet, men av Skaperens Bevissthet, av Gud – i forhåndsklargjorte avatar-kropper. Vi fødes ved Nattverdens og Samfunnets handling med Kristus, det vil si foreningen av menneskekropp og sinn med Kjærlighetens Guddommelige Bevissthet.

Dette er Kjærlighetens Delaktighet. Foreningen med Ditt Høyeste Potensial, Menneske. Fødselen i Gud – som gud, som Ånd i kjød, som Kjærlighet i din unike menneskelige form.

Altså er Kristus samstemthetens punkt. Buddhistene ser i Hans Gjenkomst den kommende Maitreya Buddha, som stiger ned fra Tushita-himlene (salighetens himmel) og lærer menneskene å nyte som guder. De slaviske innfødte troende ser Frelseren, som leder den slaviske ætt til et nytt nivå av Væren,

og kroner gude-forfedrenes slektstre med Den Betingelsesløse Kjærlighets frukt. Esoterikerne ser en makrofilosof eller en magiker-volve som åpner hemmeligheten om Det Evige Livs indre kilde for menneskene og gir tilgang til overnaturlige evner.

Sathya Sai Baba, høyt æret i India og utover landets grenser, erklærte at han var en ny inkarnasjon av prins Rama (Vishnus avatar), og forente dermed også bildet av Rama og Isa (Jesus) som Den Høyeste Guds inkarnerte personlighet; han slo en bro for bildet av Rama-Kristus inn i hinduistisk kultur som en forbindelse mellom Vesten og Østen, venstre og høyre hjernehalvdel, og påpekte at enhver kan og må oppdage Rama i seg selv, Kristusbevisstheten – som en personlig seier over den materielle verden (i seg selv) og en anerkjennelse av sin Guddommelige natur.

Daoistene sier: Vi oppdaget udødelighetens vei, Kristus åpenbarte for oss – hva den er til for.

Hovedsaken her er at vi ikke lenger søker grunner til splittelse og mangedobling av kamp (og dette er alltid – en indre splittelse og indre kamp som spalter vår bevissthet), vi søker Samstemthet, som grunnlaget for Helhet og Kraften til å mestre Seg selv. Og som Kristus sa: «Den som leter, finner».

«Men om et hus er kommet i splid med seg selv, kan det ikke bli stående.»

Samstemthet er grunnlaget for Menneskets Kraft og indre Helhet. Hvis din energi hele tiden forbrukes på kamp, indre og ytre, strekker den rett og slett ikke til for å opprettholde Helheten – i bevissthet, sjel og kropp. Og alle tre begynner å gå i oppløsning, å forfalle. Samstemthet handler om energi. Kraft handler om energi. Selve Livet er Energi. Kjærlighet handler om hvordan man øker Energi, Liv og Kraft i Seg selv, i stedet for å ødsle det bort.

Her må man forstå at ved din fysiske fødsel ble Du tildelt en porsjon energi for 120 års liv – og hvordan og hvor lenge Du lever i denne helheten – av denne bevisstheten, denne sjelen, denne kroppen – avhenger av hvordan Du forvalter den. Energi trengs bokstavelig talt til alt. Du vet dette. Kamp krever veldig mye energi; å eie noe, selv noe immaterielt, til og med kunnskap, krever energi; ethvert forhold krever energi; enhver prestasjon krever energi; ethvert foretagende, realiseringen av ethvert prosjekt Du har, krever energi; enhver bevegelse krever energi. Ja, vi har tilsynelatende lært å gjenvinne denne energien daglig – gjennom søvn og mat. Men når Du fyller på denne energien fra ytre kilder, bruker Du på en eller annen måte energien fra din fremtid, og søvn – bokstavelig talt – spiser din tid.

Legg til dette at ved hvert skritt, ved hver eneste av dine følelser – ved enhver frykt, skam, skyld, krenkelse, uenighet, i hvert øyeblikk av munterhet eller irritasjon og sinne, ved ethvert ønske om å eie, ved misunnelse, sjalusi, trang til overlegenhet og andre uttrykk for hovmod, ved

enhver avhengighet – fra fråtseri og lyst, kaffe og energidrikker, adrenalinkick og shoppemani, til narkotika- og spillavhengighet – blir Du fanget av «energetiske rovdyr» for å nære seg på din energi, og Du vil forstå at dette overhodet ikke er noen spøk. At kampen om energien, om din energi, foregår uopphørlig og i fullt alvor.

Kampen om sjelen er altså ingen myte, men en helt hverdagslig prosess. Og ut fra hvilke beslutninger Du fatter, hvilke følelser Du lever i, hvor lett det er å «lure» Deg til det ene eller andre energisløseriet, avhenger det hvordan Du vil leve disse 120 årene med energi – for man kan jo tømme dem alle på 30–40 år med et utsvevende liv. Folket sier: «Sår Du en handling, høster Du en vane; sår Du en vane, høster Du en karakter; sår Du en karakter, høster Du en skjebne.» Kristus føyer til dette at med hensyn til livsenergi er dine handlinger ikke så viktige som dine indre streben: trossatser, ønsker, følelser og tanker.

Dere har hørt det er sagt til de gamle: «Du skal ikke slå i hjel». Men Jeg sier dere at hver den som blir sint på sin bror, har allerede syndet. Dere har hørt det er sagt til de gamle: «Du skal ikke bryte ekteskapet». Men Jeg sier dere at hver den som ser på en kvinne med begjær, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

Synd er ikke noe umoralsk, altså mot moralen, mot loven. Synd er et feiltrinn, en bommert mot din natur. Mot din sanne natur. Det er noe som

fører til en reduksjon av Livets energi i Deg. Derfor betyr «synd ikke»: gå ikke imot din sanne natur, kast ikke bort energi til ingen nytte.

Men hvordan skal man leve med alt dette, hvordan skal man mestre det, når selv de hellige fedre sier at mennesket er «syndig av natur», og alle disse følelsene – fra frykt og sinne til begjær etter det motsatte kjønn – er naturlige for oss? Og kamp og konkurranse er den eneste måten for en noenlunde tålelig tilværelse som det moderne samfunnet etterlater oss?

I en slik verdensorden kan man se den onde viljen til denne verdens demiurger, hvor Du fanges og melkes ved hvert skritt, mens Du tror at dette er normalt, at det skal være slik – liksom dette er hva det vil si å være menneske. Men man kan også erkjenne alt dette i en videre kontekst: at dette bare er læring, en trening i selvmestring, en nødvendig periode med å lære Seg selv å kjenne «ut fra det motsatte».

«Mennesket er ikke tilbøyelig til det onde av sin natur, men på grunn av sin umodne ungdom», sier Gud i Skriften.

Her er «Mennesket» menneskeheten. Gud sier at menneskeheten er tilbøyelig til en slik «syndig» livsstil og selvoppfatning ikke av sin natur, men av umodenhet. Og videre…

«Min Ånd skal ikke for alltid bli ringeaktet av menneskene», sa Herren, «la deres dager være hundre og tjue år.»

Energien i ditt liv er begrenset til 120 år for at Du skal lære å forvalte den, tilegne Deg Guds Ånd, for vi lærer bare å forvalte en ressurs dersom denne ressursen er begrenset. Man må lære å disponere denne energien slik at den økes, og ikke ødsles bort.

Lev slik at livet i Deg, det vil si livets energi, øker og ikke minker. Bli bevisst og steng for energilekkasjene. Oppretthold Bevissthetens Hygiene – slik at «energetiske rovdyr» ikke har noe å gripe tak i hos Deg – rens sjel og sinn regelmessig – gjennom anger og bot – akkurat som Du regelmessig pusser tennene og vasker Deg i dusjen, uten å gi mikrober mulighet til å formere seg og ta overhånd over Deg. Som Kristus sier:

«Se, denne verdens fyrste (Satan) kommer, og i Meg har han ingenting.»

Det vil si – la ham gå forbi, han har ingenting å hekte seg fast i hos Meg. Jeg er hellig.

Bli hellig. Å være hellig er normalt. Det er din sanne, Guddommelige natur. Foren Deg med Den Hellige Ånd. Søk og finn tilgang til den grenseløse ressursen av Livsenergi – til Kilden til alt som er. Og Den åpenbarer Seg gjennom Kjærlighet. Kjærlighet er en slik energi,

en slik energetisk frekvens, som forener Deg med den Grenseløse Evige Kilde til Livets (energi) i Deg selv.

Det er derfor Kjærlighet. Ikke fordi det er en moralsk lov og et bud. Men fordi Kjærlighet er din sanne natur. Du har det GODT i den. Det kan ikke være slik at Du har det vondt, og at dét skulle være din natur. Synd er ikke din natur, det er bare et negativt bakteppe som Du lærer ditt Ekte Selv å kjenne mot, det er en treningsbelastning som styrker dine åndelige muskler og øker din indre styrke, kraften til selvmestring.

Synd er ikke din natur. En feil, en bommert, kan ikke være normen; det som får Deg til å miste energi, miste helhet og – som et resultat – bli ødelagt, forfalle og lide, kan ikke være normen, kan ikke være din sanne natur. Din sanne natur er derimot det som gjør at Du har det virkelig GODT, det som gir Deg sann Nytelse, Nåde, Salighet. Dette er jo innlysende!

Kjærlighet er din sanne natur. Og denne Kjærligheten begynner med å etablere et direkte forhold til Livets Kilde. Han er intelligent, Han taler alltid til Deg på ditt språk. Hvis Du spør. Man kan tre inn i kontakt med Ham og opprettholde en bevisst, forstandig dialog. Men Han griper aldri inn i ditt liv uten din vilje til det; Han respekterer din frihet til å velge. Men hvis Du vil og viser vilje til det, vil Han begynne

å tale med Deg – i tankene. Og på samme måte som i tankene, svarer Han Deg i følelser og ønsker. Og det er nettopp Han som kan hjelpe Deg med å endre dine trossatser, bli en bevisst Skaper av din virkelighet, ombygge nevrale forbindelser i hjernen, og det er nettopp Han som vil lære Deg å elske på ordentlig – med en Absolutt Betingelsesløs Evig Kjærlighet.

Han vil hjelpe Deg å gjenvinne sjelens renhet og utvide ditt følelsesspekter, stanse lidelsene ved grenseløst å øke den nytelsen som Du vil kunne styre bevisst; Han vil hjelpe Deg å avdekke og vise verden dine unike evner og talenter, Guds gave i Deg, og bli et genuint lykkelig menneske.

Til syvende og sist er det nettopp forbindelsen med denne Kilden i ditt indre som gir Deg adgang til Det Evige Liv, for på Kjærlighetens frekvens vil energien i Deg aldri mer ta slutt. Du vil dvele i Henne, og Hun vil uopphørlig tilta og strømme inn i Deg, fornye din bevissthet, din sjel, ditt legeme, selve din biologi, og avdekke i Deg stadig nye talenter og evner, stadig nye fasetter av Kjærlighet, for å utøse Hennes strøm over menneskene omkring, så Hun ikke stagnerer i Deg, men lever som energi. For energi er bevegelse. Kjærlighetens evige bevegelse. Kjærlighetens Evige Energi.

Det gjenstår bare å ville, å erklære sin vilje, å stemme sine følelser og tanker – og etablere en forstandig kontakt med denne Kilden. I ditt indre.

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand – og din neste som Deg selv», sier Kristus.

Hvordan? Dette og alt annet vil Gud lære Deg i den Indre Dialogen med Ham. Den Indre Dialogen med Gud åpnes ved lengsel, viljeserklæring og Delaktighet. Bli delaktig i Den Guddommelige Bevissthet, Kjærlighetens Bevissthet.

Delaktighet (Selv-delaktighet) i Kristi og Guds Mors Bevissthet

Min Far og vår Herre Jesus Kristus, ta imot meg som en del av Deg. Gjør meg delaktig i din Levende Guddommelige Bevissthet. Fyll meg med Kjærlighet, Kraft og Nærværet av din Ånd, Den Hellige Ånd, Den Ene Ånd.

Lær meg å elske, Herre. Lær meg å elske Deg, meg selv og alle mine nære og fjerne med din Kjærlighet, vår Far. Åpne i meg den Indre Kilde til Evig Liv, til Uutømmelig Kjærlighet, og la denne Strømmen av Kjærlighet og Liv flyte gjennom meg til evig tid og utøses over omgivelsene i oppmerksomhet, omsorg, utfoldelse av talenter, nåde og velsignelser, Herre!

Rens, Herre, min sjel, mitt sinn og mitt legeme fra all urenhet og synd. Gi meg tilbake, Herre, min sjel, min vilje og min livskraft fra alle panter, pantsettelser og kontrakter som jeg ubevisst eller bevisst, i min uforstand, har inngått med noen skapninger, vesener, mennesker, egregorer og hierarkier. Gjør meg, Herre, atter fri og ren for Ditt åsyn, slik at jeg kan ta imot din Kjærlighet i all dens fylde og føle den av hele mitt hjerte, av hele min sjel og oppfatte den med all min forstand.

Helbred, Herre, all min frykt og alle mine lidelser – hjelp meg å endre mine overbevisninger og oppfatninger, mine ønsker, mine følelser og min tenkemåte og selve mitt liv, og bringe dem i samklang med Livets Strøm i meg, med Den Sanne Kjærlighets Strøm.

Lær meg, Herre, å leve slik at Livet i meg og rundt meg øker, og ikke minker.

Åpenbar for meg, Herre, den sanne meningen med mitt liv og min Guddommelige bestemmelse.

Skjenk meg, Herre, mitt talent, forløs din Guddommelige gave i meg. Lær meg å verdsette den og åpenlyst, uten skam eller sjenanse, manifestere den i verden, slik at dens uttrykk beriker min virkelighet og menneskene rundt meg, mangfoldiggjør Kjærligheten og øker Livet.

Lær meg, Herre, å vise Kjærlighet og formidle Kraften i din Tro gjennom velsignelse til andre mennesker.

Lær meg å vekke villfarne sjeler og føre dem tilbake til Skaperens Bevissthet og deres sanne Natur, som er Kraft, Kjærlighet, Glede, Sannhet, Nytelse og Ærefrykt.

Lær meg, Herre, å være en venn for Deg, en kjærlig bror, søster.

Jeg tror, Herre, at Du tar imot meg ikke for makt over meg eller min tilbedelses skyld, men for din Kjærlighet til meg og din Nådes skyld, for at Du ved å gjøre meg delaktig i din Guddommelige Bevissthet skal gjøre meg til gud i min unike menneskelige form, lære meg å være en bevisst skaper av min virkelighet og en medskaper av Vår Éne Flerverdensvirkelighet.

Herre, led meg på veien til guddommeliggjøring og oppnåelse av hellighet i et tempo som er passende for meg. Åpenbar i meg, Herre, Guds Rike, Det Evige Livs virkelighet, Enhetens virkelighet med Moder Planet og Kjære Guds Mor. Foren meg, Herre, med Vår Éne Far, Livets Kilde i meg.

Led meg, Herre, på min Vei. Jeg tar imot min unike Vei fra Deg.

I dette er min frie vilje uttrykt. Og la det skje etter min og din vilje, Herre, for Vi Er Ett. Vi Er Den Vi Er. Vi Er Kjærlighet.

Og all min frykt, tvil, vantro, sinnets motstand, alle det svikefulle sinnets mønstre overgir jeg til Deg til helbredelse, Herre.

Jeg velger Livet! Jeg velger Kjærlighet som den Høyeste Nytelse, iboende i min gudmenneskelige natur!

Og jeg takker Deg, Herre, for at dette allerede har skjedd. Ære være Deg!

Kjære Guds Mor, ta imot meg som Ditt Guddommelige Barn, fri meg fra alle vantroens bånd og lenker for den sanne lykkes skyld ved å være meg, være gud i kjød i min unike menneskelige form; velsign meg, kjære Guds Mor, til tro på Vår Herre Jesus Kristus, til tro på Den Ene Gud Fader og tro på meg selv som gud og Guds elskede barn, velsign til Kjærlighet og et frydefullt Evig Liv, hjelp min fødsel som gud og konge over min virkelighet. Jeg takker Deg, Kjære Mor, for at dette allerede har skjedd! Ære være Deg!

Jeg bevitner i Deg fødselen av en gud, Guds Ånd i kjød, i din unike menneskelige form, Min venn og Min bror, Min søster.

Nå åpner Den Indre Dialogen med Kristus og Kjære Guds Mor seg for Deg.

Og akkurat nå taler Gud til Deg, og hvis Du samler Deg, dveler i stillhet, lukker øynene og lytter, vil Du høre Hans Nærvær – i dine

tanker, følelser, ønsker og sjelens impulser. Og akkurat nå kaller Gud på Deg:

Tal med Meg i evighet. Vær med Meg i evighet. Lev av Meg i evighet. For Vi Er Ett. Vi Er Kjærlighet.

I Den Indre Dialogen med Gud kan Du stille Ham alle slags spørsmål. Men det viktigste er at ved hjelp av Den Indre Dialogen med Gud må din bevissthet omstilles – fra en Offer-/Forbrukerposisjon til Skaperens Bevissthet. Derfor må dine spørsmål først og fremst være rettet mot å erkjenne hva og hvordan Du skaper din virkelighet med, spesielt i de aspektene ved den som ikke tilfredsstiller Deg, og mot å skape en ny virkelighet (se avsnittet Den Indre Dialogen med Gud og eksempelet på Indre Dialog i VEDLEGGET).

Ved å forstå hvordan din bevissthet er bygget opp, og at Du selv bærer ansvaret for den virkeligheten Du skaper som skaper, kan Du velge hvilken virkelighet Du vil skape – ved å velge nøyaktig hva Du fyller din bevissthets etasjer med. Og skape din virkelighet bevisst. Idet Du husker den opprinnelige begrensningen – energien tildelt Deg for 120 år. Og bærer Skaperens ansvar for den virkeligheten Du skaper. Rettere sagt: Din virkelighet er ditt ansvar. Ingen vurderer den særskilt for å belønne Deg eller rose Deg for den. Du gjennomlever simpelthen nøyaktig det Du har skapt.

Å endre de dype innstillingene i din bevissthet: trossatser og overbevisninger, persepsjonsmønsteret – viser seg imidlertid i praksis å være en vanskelig oppgave. Et menneske som har valgt Skaperens vei og går på denne veien, kan møte all den frykt og splittelse som dets underbevissthet var fylt med: tap av penger, omdømme og inntektskilder, dødelige sykdommer, angrep fra maktstrukturer (statlige og uoffisielle), trusler mot frihet og liv, barnas liv, kriger, epidemier… Kort sagt kan all frykt begynne å materialisere seg – ikke bare individuell, men også slektsmessig, nasjonal, allmennmenneskelig… Og det er ikke alltid et menneske er klart til å gå hele veien og fullstendig velge å tro på Seg selv og utelukkende på Seg selv som Skaperen av sin virkelighet, og i alt og alltid søke Årsaken til alt som skjer kun i Seg selv. Og igjen: til dette trengs det energi, og hvis Kjærligheten ikke er der, hvis det ikke er tilgang til Den Ene Livets Kilde, så tar denne energien raskt slutt.

Derfor trenger vi hjelp på denne veien, og tro på Seg selv som skaper er bra, men i praksis er den mest effektive troens formel for de fleste mennesker – troen på Seg selv som gud og samtidig som Den Ene Guds elskede barn. Jesus som Storebror og Veileder og Kjære Guds Mor gir de nødvendige vink og støtter Deg gjennom hele veien. Men De – merk Deg dette! – gjør ikke arbeidet for Deg; De kan ikke gå din vei for Deg, og – idet De legger fortidens modell med «gud–slaver», «hyrde–sauer» eller «du er sjefen, jeg er idioten» bak seg – hjelper De Deg til å bli en Bevisst Skaper av din verden.

Og hvordan lever barn? Lekende! Lek – dét er hva vår meningsløse, grå hverdagsrutine og kamp for å overleve forvandles til. Lek! Det mest spennende spillet i Universet. Å leve som guder og Guds barn – idet man tilegner seg stadig nye ferdigheter i å mestre Seg selv og verden, avdekker stadig nye fasetter av sitt talent, og skaper stadig nye nyanser i Kjærlighetens grenseløse, evig ekspanderende Regnbue. Og samtidig kjenne – både spenningen i Lekens utfordringer og den fullkomne tryggheten på denne veien, ettersom «Pappaen vår er sjefen!», og Storebror og Kjære Guds Mor alltid vil hjelpe om noe skulle skje.

Delaktighet i Kristi Bevissthet, Kjærlighetens Delaktighet, åpner denne indre transformasjonens vei for mennesket, Forvandlingens Vei, Theosis-veien (guddommeliggjøringens vei). Men gå denne Veien kan Du bare gjøre selv.

Delaktigheten forener med Gud i hjertet som Kilden til Grenseløs Energi, renser og fyller sjelen med Kjærlighet og setter i gang en indre dialog med Gud som Den Høyeste Forstand. Gud-Kilde, Gud-Kjærlighet og Gud-Sannhet.

Her er det: «…av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din forstand.»

Selv-delaktigheten erstatter ikke Den Hellige Nattverds sakrament i kirken, men utfyller den med en daglig indre bønnestemming inn mot en Levende Indre Dialog med Kristus.

For muslimer erstatter ikke den daglige Indre Dialogen med Kristus den femfoldige tidebønnen (salah), men forsterker den effektivt, og bygges gjennom henvendelse til Profeten Isa. I Koranen sies det at i de siste tider før Dommens Dag vil Allah igjen sende Profeten Isa (Jesus) til menneskene i Hans gjenkomst, og Han vil i 40 år lære de rettroende muslimene ny kunnskap fra Allah for å forberede dem på overgangen til den Nye (paradis-) verdenen.

Den indre dialogen med Gud, idet den åpner Deg for Den Levende Sannhets Levende Ord, ombygger gradvis dine nevrale forbindelser i hjernen, endrer dine trossatser og overbevisninger, samstemmer motstridende ønsker, helbreder psyko-emosjonelle traumer og forvandler følelses- og tankemønstre – fra fryktens og overlevelseskampens pol til Kjærlighetens og Nytelsens pol – slik forandres gradvis hele din bevissthet, hele dens innhold – trossatser, ønsker, følelser og tanker; hele ditt mønster for virkelighetsoppfatning omstruktureres i bunn og grunn, og dermed også selve virkeligheten.

For å oppsummere, gir Vi her en mulig lykkeformel:

Lykke = Kjærlighet + Skaperens Bevissthet + Talent

Passer den? Ta imot den med takknemlighet og utforsk den. Tvilende? Prøv den ut! Ved å følge veien som er beskrevet i denne korte Livsveiledningen, ved å fatte din indre natur, oppbygningen av din bevissthet og verden omkring Deg, og endelig forstå at bevissthet og virkelighet er ett, blir Du en bevisst skaper av din virkelighet, trer utover alle begrensninger og lover (nå fastsetter Du dem selv), fullbyrder ditt livs fremste bestemmelse og virkeliggjør dets sanne mening – guddommeliggjøring.

På denne veien vil Vi støtte Deg på enhver måte, men husk at Kraft alltid gis sammen med ansvar. Fra fødselens stund i Gud, som gud –

«Alt er meg tillatt, men ikke alt gagner. Alt er meg tillatt, men intet skal få makt over Meg», sier Kristi apostel i Det nye testamente.

For en gud, som Du er fra fødselens stund som gud i Kristi Delaktighet i Guddommelig Kjærlighet, kan ikke begrenses av noe, men bærer samtidig selv ansvaret for sin verden som sin skapelse, og bærer selv ansvaret for å opprettholde sin bevissthet i den renhet og frihet som er skjenket ham i Delaktighetens

Handling. Frihet fra synd – fra frykt, skyld, krenkelse, sinne, lyst, griskhet, misunnelse, sjalusi og troen på egen ufullkommenhet. Frihet til – Kjærlighet, Kraft, Sannhet og Lykken ved å Være Seg Selv.

Men hvorvidt Du skal gå denne veien, følge denne lykkeformelen, påta Deg Skaperens ansvar for din virkelighet – det er opp til Deg, og bare Deg, å velge, Vår elskede venn. For Vi verdsetter mest av alt i Deg din frie vilje og din valgfrihet.

Vi inspirerer bare og gir nøklene til forståelsen av Din natur. Hvordan Du forvalter dette – er din sak.

Men Vi ønsker at Du skal erkjenne Kronen på Vårt Kollektive Skaperverk i Deg Selv, at Du skal åpne Deg for Den Sanne Kjærlighet og bli Hennes medskaper, at Du skal få vite om Den Ene Guds Ånds Allmakt i Deg, og med det overmot som er Den Ekte Kraften egen på den ene side, og Kjærlighetens saktmodighet og ydmykhet på den andre, skape din beste verden i denne beste av verdener i dens beste tid. Vi ønsker ikke din tilbedelse, men at Du skal bli Deg Selv, og legemliggjøre Ditt-Vårt Høyeste Potensial – som gud og Guds elskede barn.

Og husk at det sanne mesterverket her er Du. Og det skapes i hvert øyeblikk – ved hvert av Dine valg og hvert av Dine åndedrag, for Guds Ånd er overalt og blåser – hvor Han vil og… gjennom hvem Han vil.

Spør Deg selv oftere: Puster Kjærlighetens Ånd gjennom Deg?