80. Abasa

1Han rynket pannen og vendte seg bort

2fordi den blinde kom til ham

3Men hva vet du, kanskje vil han rense seg

4eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham

5Men den som er seg selv nok

6ham tar du vel imot

7skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg

8Men den som kommer til deg full av iver

9og frykt

10ham overser du

11Nei sannelig, dette er en påminnelse

12og den som vil, legger seg den på minne

13på ærverdige blad

14opphøyde og rene

15ved skriveres hender

16edle og fromme

17Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er

18Av hva har Han vel skapt ham

19Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham

20Derpå har Han lagt til rette hans vei

21Så lar Han ham dø og bringer ham i graven

22Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham

23Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham

24Så la da mennesket betrakte sin føde

25Vi har latt vannet strømme rikelig

26og så laget Vi små sprekker i jorden

27Og i dem har Vi latt korn vokse

28og vinstokker og grønnsaker

29oliven og palmer

30og trefylte haver

31og frukt, og fôr

32til glede for dere og deres fe

33Men når drønnet kommer

34På denne dag flyr mannen bort fra sin bror

35sin mor og sin far

36sin hustru og sine barn

37På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt

38På denne dag vil det være ansikter som stråler

39og ler og er fulle av fryd

40På denne dag vil det være ansikter fylt av støv

41og dekket av mørke

42Disse er de vantro, de syndefulle