74. Al-Muddaththir

1Du som ligger innhyllet i din kappe

2stå opp og advar

3Lovpris din Herre

4Hold dine klær rene

5Sky det urene

6Gi ikke i håp om å få mer igjen

7Vis standhaftighet overfor din Herre

8Når det støtes i basunen

9det vil bli en hard dag

10for de vantro alt annet enn lett

11La Meg alene med ham Jeg har skapt

12Jeg gav ham rikdom i overflod

13og sønner som han har om seg

14Jeg tilrettela alt for ham

15Så begjærer han at Jeg gir ham mer

16Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn

17Jeg skal gi ham en tung vei

18Han tenkte og vurderte

19du verden som han vurderte

20Ja, du verden, som han vurderte

21Derpå så han opp

22rynket pannen og så bister ut

23snudde ryggen til i hovmod

24og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi

25Dette er bare et vanlig menneskes ord!»

26Jeg skal steke ham i Saqar

27Vet du hva Saqar er

28Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner

29Den svir huden

30Den voktes av nitten

31Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene

32Nei, ved månen

33Ved natten når den heller

34Ved morgenen når den gryr

35Dette er sannelig en av de største ting

36en advarsel til menneskene

37Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter

38Enhver står i pant for det han har gjort

39Unntatt er høyrehåndsflokken

40I havene vil de forhøre seg

41om synderne

42«Hva har ført dere til helvetes ild?»

43De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad

44og vi gav ikke den fattige mat

45Vi bare pratet med likesinnede

46og fornektet dommens dag

47inntil vissheten kom til oss.»

48Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak

49Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen

50Som forskremte esler

51som flykter for en løve

52Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham

53Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige

54Nei. Dette er en formaning

55Og den som vil kan legge seg den på minnet

56Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen