59. Al-Hashr

1Alt som er i himlene og på jord, priser Gud! Han er den Mektige, den Vise

2Han er det som drev de vantro av skriftfolket bort fra sine bosteder, til en første samling. Dere trodde ikke at de skulle dra bort, og de trodde at deres befestninger ville beskytte dem mot Gud. Men Gud kom over dem fra et hold de ikke regnet med og kastet frykt i deres hjerter, så de ødela sine hus med egne hender og de troendes innsats. Så tenk over det, dere som har innsikt

3Om Gud ikke har bestemt evakuering for dem, så ville Han refset dem i denne verden, og i den neste har de Ildens straff

4Dette fordi de brøt med Gud og Hans sendebud. Og den som bryter med Gud, Gud er streng med straffen

5Det dere har hugget ned av palmetrær, eller latt stå på sine røtter, dette var med Guds tillatelse og for å gjøre synderne til skamme

6Og det krigsbytte som Gud gav Sitt sendebud etter dem, trengte dere ikke å oppby verken hester eller kameler for. Men Gud gir Sine sendebud makt over dem Han vil. Gud evner alt

7Det krigsbytte som Gud gav Sitt sendebud fra folket i byene, tilhører Gud og Hans sendebud, nærskyldte, foreldreløse, fattige og veifarende, så det intet blir til en utdelingsrunde blant de velstående blant dere. Det Sendebudet gir dere, ta det. Og hold dere borte fra det han forbyr dere. Frykt Gud, Gud er streng med straffen

8Det er for de fattige emigrantene fra Mekka, de som ble drevet bort fra sine hjem og sin eiendom, idet de søkte Guds godhet og velbehag, og hjelper Gud og Hans sendebud. Disse er de oppriktige

9Og de som før var installert trygt i hus og i troen, liker dem som har emigrert til dem, og føler intet begjær i sine bryst etter det disse er blitt gitt, og setter andre fremfor seg selv, selv om de er i trange kår. De som bevares mot sin egen gjerrighet, dem vil det gå godt

10Og de som ankom etter dem, sier: «Herre, tilgi oss og våre brødre som kom før oss til troen, og legg ikke i våre hjerter nag mot dem som tror. Herre, Du er mild og nåderik.»

11Du har vel sett hyklerne, som sier til sine vantro brødre av skriftfolket: «Om dere drives bort, vil vi dra ut sammen med dere, og vi vil aldri adlyde noen når det gjelder dere. Om dere bekjempes, skal vi visselig hjelpe dere.» Gud bevitner, de er sannelig løgnere

12Om de drives bort, så drar de ikke ut med dem, og om de bekjempes, så hjelper de dem ikke. Og om de kom dem til unnsetning, ville de vende seg til flukt. Så de hjelpes ikke

13Dere skaper sannelig større frykt i deres hjerter enn Gud! Dette fordi de er et folk som intet forstår

14De vil ikke kjempe mot dere samlet, men i befestede byer eller bak murer. Deres kampkraft er stor dem imellom. Du anser dem som en enhet, men deres hjerter er forskjellige. Dette fordi de er et folk som intet forstår

15Som de som like før dem fikk smake følgene av sin adferd. Det venter dem en smertelig straff

16Det er som med Satan da han sa til mennesket: «Vær vantro,» og når han så ble vantro, sa han: «Jeg er ferdig med deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre.»

17Og så blir enden for dem begge at de havner i Ilden, hvor de skal være og bli. Dette er de urettferdiges belønning

18Dere som tror, frykt Gud! Måtte enhver overveie hva Han har sendt i forveien til morgendagen. Frykt Gud! Gud er vel underrettet om det dere gjør

19Vær ikke som dem som glemmer Gud, og som Han lar glemme seg selv. Disse er syndefulle

20Ildens folk og paradisets folk er ikke like. Paradisets folk er de seirende

21Om Vi hadde sendt ned denne Koran på et fjell, ville du sett det synke sammen i ydmykhet og brytes i stykker av frykt for Gud. Slike lignelser lager Vi for menneskene, så de må tenke over det

22Han er Gud, det er ingen gud unntatt Ham! Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er den Barmhjertige, den Nåderike

23Han er Gud, det er ingen gud unntatt Ham! Kongen, den Hellige, Frelsen, den Lojale, Beskytteren, den Mektige, den Allstyrende, Majesteten. Gud skje all ære! Han er fjernt fra det de setter ved Hans side

24Han er Gud, Skaperen, Fornyeren, Formeren! Hans er de vakreste navn! Alt som er i himlene og på jord priser Ham! Han er den Mektige, den Vise