53. An-Najm

1Ved stjernen når den går ned

2Deres bysbarn farer ikke vill, og han tar ikke feil

3Ei heller taler han av eget påfunn

4Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart

5En som er veldig i makt, har undervist ham

6Begavet med innsikt. Han stod der majestetisk

7i den høyeste horisont

8Så nærmet han seg og svevet

9på to buelengders avstand eller nærmere

10Så åpenbarte han for sin tjener det han åpenbarte

11Ikke har fantasien oppdiktet det han så

12Hvordan kan dere tviste med ham om det han selv har sett

13Han så ham også stige ned en annen gang

14ved det borteste lotustreet

15ved Ma’wa-haven

16da lotustreet var overdekket

17Blikket var fast, og vandret ikke

18Han så i sannhet ett av sin Herres største tegn

19Hva mener dere om al-Lat og al-Ussa

20og dertil den tredje gudinne, Manat

21Skal dere ha sønner, og Han døtre

22Det var en urettferdig fordeling

23Nei, de er bare navn, som dere og deres fedre har funnet på. Gud har ikke sendt noen autorisasjon for dem. De følger bare formodninger og det de selv ønsker, mens ledelsen faktisk er kommet til dem fra deres Herre

24Skal vel mennesket få alt det ønsker seg

25Gud tilhører det siste og det første

26Hvor mange engler er det ikke i himlene hvis forbønn ikke hjelper? Med mindre Gud har gitt samtykke for den Han vil og som finner Hans behag

27De som ikke tror på det kommende liv, gir englene kvinnenavn

28Men dette vet de ingenting om, de følger bare formodninger. Og formodninger hjelper ingenting mot sannhet

29Så vend deg bort fra den som vender Vår formaning ryggen, og ikke ønsker annet enn livet på jorden

30Dette er summen av deres kunnskap. Gud vet godt hvem som forvillet seg bort fra Hans vei, og Han vet godt hvem som lar seg lede

31Gud tilhører alt som er i himlene og på jord, så Han kan lønne dem som gjør ondt for deres gjerninger, og belønne dem som handler vel med det aller beste

32For dem som unngår grov synd og umoral, unntatt mindre feiltrinn, se, Gud er raus med tilgivelse. Han kjenner dere godt, da Han laget dere av jord og da dere var fostre i mors liv. Så rettferdiggjør ikke dere selv. Gud vet best hvem som er gudfryktige

33Hva mener du om den som vender ryggen til

34og gir lite, og bare motvillig

35Kjenner han vel det skjulte, så han kan se

36Er han ikke underrettet om hva som står på Mose skriftblader

37Eller Abrahams, han som

38fullt ut oppfylte sin plikt? At ingen kan bære en annens byrde

39at intet tilkommer et menneske uten det han selv har strevet for, og

40at hans strev skal komme for dagen

41Så vil han få sin lønn fullt ut

42At hos din Herre er slutten

43At Han er Den som fremkaller latter og gråt

44At Han er Den som fremkaller død og liv

45At Han skaper de to kjønn, hankjønn og hunkjønn

46av en dråpe som utstøtes

47At Han står for den annen skapelse

48At Han gir rikdom og velstand

49At Han er Sirius’ Herre

50At Han tilintetgjorde det gamle folket Ad

51og av Thamod sparte Han ingen

52Og Noas folk tidligere, de var særlig onde og oppsetsige

53Den sammenstyrtede by har Han latt falle over ende

54og det som dekker den, dekker den

55Hvilke av Guds velgjerninger vil du bestride

56Dette er en advarsel i tråd med tidligere advarsler

57Det overhengende er overhengende

58Bare Gud kan bringe det frem

59Er dere forundret over dette budskap

60Ler dere, og gråter ikke

61I ubekymret lek

62Fall ned for Gud, og tilbe Ham