40. Ghafir
1Ha Mim
2Skriftens åpenbaring er fra Gud, den Mektige, den Allvitende
3som tilgir synder, som godtar omvendelse, som er streng med straffen, som er langmodig. Det er ingen gud utenom Ham. Hos Ham ender ferden
4Kun vantro strides om Guds ord. La deg ikke lure av deres farting omkring i landet
5Før dem holdt Noas folk sannhet for løgn, og etter dem folkene som stod imot. Hvert samfunn ønsket å ta fatt sitt sendebud, og de argumenterte med verdiløs tomhet for å bringe sannheten til fall. Men så tok Jeg dem fatt, og hvordan var vel Min straff
6Slik ble Herrens ord realitet for de vantro, så de blir Ildens folk
7De engler som bærer tronen og de som er rundt den, lovpriser Herren og tror på Ham, og ber om tilgivelse for de troende: «Herre, Du omfatter alt i nåde og visdom. Så tilgi dem som har omvendt seg og følger Din vei, og bevar dem for helvetes straff
8Herre, før dem inn i Edens haver, som Du har lovet dem og de rettferdige blant deres fedre, hustruer og barn! For Du er den Mektige, den Vise
9Bevar dem for misgjerninger! Den Du verger mot ondt, på denne dag, ham har Du sannelig vist nåde! Dette er den store seier.»
10Det vil bli ropt til de vantro: «Guds motvilje er større enn den motvilje dere viste mot egne interesser da dere ble kalt til troen, men forble vantro.»
11De vil si: «Herre, Du har latt oss dø to ganger, og har to ganger gitt oss liv. Vi erkjenner våre synder. Er det noen mulighet til å komme ut?»
12Dette fordi, da Gud alene ble påkalt, forble dere vantro, men hvis Han ble gitt medguder, så trodde dere. Dommen tilhører Gud, den Opphøyde, den Store
13Han er det, som viser dere Sine jærtegn, og sender dere det dere trenger fra oven. Men ingen kommer til ettertanke unntatt den som gjør bot
14Så påkall Gud idet dere vier Ham religiøs oppriktighet, selv om det er de vantro imot
15Høyt i rang er Han, tronens Herre! Han sender Ånden av Sin ordning til hvem Han vil av Sine tjenere, så Han kan advare dem mot møtets dag
16Den dag de skal tre frem, og intet hos dem er skjult for Gud. Hvem tilhører herredømmet denne dag? Det tilhører Gud, den Ene, den Uovervinnelige
17På denne dag vil enhver bli belønnet for det han har fortjent. Ingen urett på denne dag! Gud er rask i avregningen
18Så advar dem mot den tilstundende dag, når hjertet sitter i halsen så de intet får frem. De urettferdige har ingen varm venn, og ingen som taler deres sak, som blir hørt
19Han kjenner de forræderske øyekast, og hva hjertene skjuler
20Gud vil dømme med rettferd. De, som de påkaller utenom Ham, har intet med å dømme. Gud er den Hørende, den Seende
21Har de da ikke reist rundt jorden, og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var større enn dem i makt, og satte større spor etter seg på jorden. Men Gud tok dem fatt for deres synder, og de hadde ingen som kunne verge dem mot Gud
22Dette fordi sendebudene deres kom til dem med klar beskjed, men de trodde ikke, og Gud tok dem fatt. Han er sannelig sterk, og streng med straffen
23Vi sendte også Moses med Våre tegn og klar fullmakt
24til Farao, Haman og Kora, men de sa: «En løgnaktig tryllekunstner!»
25Og da han brakte dem sannheten fra Oss, sa de: «Slå i hjel sønnene til dem som tror sammen med ham, men la deres kvinner leve.» Men de vantros knep er helt forfeilet
26Og Farao sa: «La meg drepe Moses, og la ham bare påkalle sin Herre. Jeg er redd for at han vil bytte ut deres religion, eller fremkalle ufred og elendighet i landet.»
27Og Moses sa: «Jeg søker tilflukt hos min Herre og deres Herre mot enhver hovmodig, som ikke tror på regnskapets dag.»
28Da sa en troende av Faraos folk, som skjulte sin tro: «Vil dere drepe en mann fordi han sier: ’Min Herre er Gud!’ Og han er kommet med klar beskjed fra deres Herre? Er han en løgner, så er det hans egen sak. Men snakker han sant, så vil noe av det han truer med ramme dere. Gud leder ikke den som er lettsindig og løgnaktig
29Mitt folk, i dag er makten deres og dere er herrer i landet. Men hvem vil hjelpe oss mot Guds voldsmakt, om den kommer over oss?» Men Farao sa: «Jeg viser dere bare til det jeg selv mener. Jeg leder dere bare på rett vei.»
30Den som trodde, sa: «Mitt folk, jeg er redd for at det vil ramme dere det samme som rammet folkene som var imot, i deres tid
31det samme som Noas folk, Ad, og Thamod, og dem som kom etter dem. Gud ønsker ikke urettferdighet mot Sine tjenere
32Mitt folk, jeg frykter for dere ropenes dag
33den dag dere vender dere til flukt, og ikke har noen til å beskytte dere mot Gud. Den Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder
34Josef kom jo tidligere med klar beskjed, men dere forble i tvil om det han brakte dere, inntil, da han døde, da sa dere: ’Gud vil aldri sende et sendebud etter ham.’ Slik lar Gud fare vill den som er lettsindig og tvilende.»
35De som diskuterer om Guds ord uten at noen autoritet er kommet til dem, stor er avskyen hos Gud og de troende. Slik setter Gud segl på hvert hovmodig og arrogant hjerte
36Farao sa: «Haman, bygg meg et tårn så jeg kan nå repene
37himlenes rep, og stige opp til Mose Gud, for jeg tror han farer med løgn!» Slik ble det onde i hans gjerninger gjort prydelig for Farao, og han ble sperret ute fra veien. Og Faraos knep førte bare til forderv
38Da sa han som trodde: «Mitt folk, følg meg, og jeg vil føre dere til det rettes vei
39Mitt folk, dette jordelivet er bare en kort nytelse, men i det hinsidige er et varig hjem
40Den som gjør en ond gjerning, belønnes bare med dens like, men den som handler rett, mann eller kvinne, og er troende, disse føres inn i paradisets haver, og der blir de sørget for, uten at det regnes på det
41Mitt folk, hvordan har det seg med meg, jeg kaller dere til frelse, og dere kaller meg til Ilden
42Dere kaller meg til å fornekte Gud og gi Ham medguder som jeg ikke vet noe om, mens jeg kaller dere til den Mektige, Benåderen
43Det står fast, at det dere kaller meg til, har ingen appell, verken i denne verden eller den hinsidige, og at til Gud skal vi vende tilbake, og at de lettsindige, disse er Ildens folk
44Dere vil komme i hu det jeg har sagt til dere. Jeg overgir min sak i Guds hånd. Gud holder øye med Sine tjenere.»
45Og Gud bevarte ham mot deres onde renker, og en slem straff omsluttet Faraos folk
46Ilden, som de utsettes for sent og tidlig. Og den dag når timen kommer: «Før Faraos folk til den skarpeste straff!»
47Når de tretter med hverandre i Ilden, vil de svake i samfunnet si til de hovmodige: «Vi var deres følgesvenner! Kan dere skaffe oss av med noe av Ilden?»
48Og de hovmodige svarer: «Vi er alle i den. Gud har allerede felt dom blant Sine tjenere.»
49De som er i Ilden, vil si til helvetes voktere: «Kall på deres Herre at Han må ettergi oss en dag av straffen.»
50De vil svare: «Brakte ikke deres sendebud dere klar beskjed?» Og de vil si: «Jo,» og vokterne fortsetter: «Så påkall, dere!» Men de vantros påkallen er helt fåfengt
51Vi skal visselig bistå Våre sendebud og de troende i dette liv, og på den dag når vitnene står frem
52den dag når deres unnskyldninger ikke gagner de urettferdige, og forbannelsen og et ondt oppholdssted blir dem til del
53Vi gav også Moses ledelsen, og Vi lot Israels barn arve skriften
54til ledelse og formaning for dem som har hjertets forstand
55Så vær tålmodig! Guds løfte er sannhet! Be om tilgivelse for din synd, og lovpris Herren morgen og kveld
56De som diskuterer om Guds tegn uten at autoritet er blitt dem til del, i deres hjerter er kun hovmod som de aldri kan overvinne. Søk tilflukt hos Gud. Han er den Hørende, den Seende
57Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet det ikke
58Den blinde og den seende er ikke like, og heller ikke de som tror og handler rettskaffent, og den som gjør ondt. Lite tenker dere etter
59Timen vil visselig komme, det er ingen tvil om det, men folk flest tror ikke
60Herren sier: «Be til Meg, og Jeg vil bønnhøre dere. De som er for stolte til å tjene Meg, vil gå inn i helvete i ydmykelse.»
61Gud er det, som har gjort natten til hvile for dere, og dagen til å gi lys. Gud har godhet for menneskene, men folk flest er utakknemlige
62Dette er Gud, deres Herre, alle tings Skaper. Det er ingen Gud utenom Han. Hvordan kan dere være så forvridde
63Slik forvris de som bestrider Guds ord
64Gud er det, som har gjort jorden til et fast bosted for dere, og himmelen til et overbygg. Og Han formet dere, og formet dere vel, og gav dere gode ting til underhold. Dette er Gud, deres Herre. Velsignelsesrik er Gud, all verdens Herre
65Han er den Levende. Det er ingen gud utenom Ham. Så påkall Ham, idet dere vier Ham religiøs oppriktighet. Lov og pris tilhører Gud, all verdens Herre
66Si: «Jeg er blitt forbudt å dyrke dem dere påkaller utenom Gud, etter at klar beskjed er kommet til meg fra min Herre, og jeg er påbudt å gi meg inn under all verdens Herre.»
67Han er det, som skapte dere av jord, så av en sæddråpe, så av et begynnende foster, og så bringer Han dere frem som spedbarn, for at dere så skal nå manndomskraft, for så å bli gamle, om enn noen av dere dør før denne tid, for at dere skal nå en bestemt frist, så dere må forstå
68Han er det, som gir liv, og lar dø. Når Han bestemmer en ting, sier Han bare: «Bli!» – og så er den
69Du har vel sett dem som diskuterer om Guds ord? Hvordan de lar seg bringe på avveie
70De som holder skriften for løgn og det Vi har sendt Våre sendebud med, skal snart få å vite
71Når de får lenker og kjeder om halsen, og de slepes inn
72i kokende vann, og så styrtes i Ilden
73Så blir det sagt til dem: «Hvor er nå deres medguder?»
74Og de vil svare: «De har latt oss i stikken! Nei, vi påkalte tidligere intet.» Slik lar Gud de vantro fare vill
75«Dette fordi dere frydet dere på jorden uten rett, og var overmodige
76Gå inn gjennom helvetes porter, for der å være og bli!» Et sørgelig husly for de hovmodige
77Så vær tålmodig! Guds løfter er sannhet. Om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i utsikt, eller Vi kaller deg bort, til Oss blir de brakt tilbake
78Vi sendte sendebud før deg. Noen har Vi fortalt deg om, andre har Vi ikke omtalt for deg. Intet sendebud får komme med et tegn uten Guds bifall. Når så Guds beslutning inntreffer, vil det bli dømt med rettferd. Da taper de som fremmet falskhet og løgn
79Gud er det, som har gitt dere kveget, så dere kan ri på noe av det, og spise annet
80Dere har det også til annen nytte, og til å utrette gjøremål som dere har på hjertet ved hjelp av det. På det og på skipene blir dere båret av sted
81Han lar dere se Sine jærtegn. Hvilke av Guds jærtegn vil dere benekte
82Har de ikke reist rundt på jorden og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var tallrikere enn dem, og større i makt, og satte større spor etter seg på jorden. Men det hjalp dem ingenting, alt de hadde ervervet
83Så da deres sendebud kom til dem med klar beskjed, var de glade og fornøyde med det de hadde av kunnskap, men det de drev ap med, ringet dem inn
84Og da de stod overfor Vår voldsmakt, sa de: «Vi tror på Gud alene, og forkaster alt vi satte ved Hans side.»
85Men deres tro nyttet dem ikke, da de stod overfor Vår voldsmakt, Guds vanlige praksis fra gammel tid overfor Sine tjenere. Da taper de som er vantro
kilde: Einar Berg
WEBREATH · 11:11
«If you are thankful, I will give you more» — Quran 14:7
Breath is one for all: everyone lives by it, whoever they are and whatever they believe. Every day at 11:11 local time people stop for sixty seconds, breathe, and thank GOD for the breath — each in their own words, each within themselves. In that minute we are One Breath.
WEBREATH — the Minute at 11:11, your own local time — we are One Breath