37. As-Saaffaat

1Ved dem på rad og rekke

2de barskt tilrettevisende

3som leser opp formaningen

4Sannelig, deres Gud er én

5Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre

6Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd

7Og som et vern mot hver opprørsk Satan

8De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages

9og de har i vente en varig straff

10unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme

11Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire

12Nei, du undrer deg, og de spotter

13Når de formanes, husker de ikke

14og når de ser et jærtegn, håner de

15og sier: «Dette er skjær magi

16Når vi er døde og er blitt jord og knokler

17skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»

18Si: «Ja, og i all underdanighet.»

19Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se

20Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»

21Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn

22«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad

23utenom Gud, og før dem til veien til helvete

24Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap

25Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»

26Nei, på denne dag kapitulerer de

27går hen til hverandre i samtale og sier

28«Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»

29Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende

30Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk

31Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det

32Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»

33Denne dag har de alle sin del i straffen

34Slik gjør Vi med synderne

35for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod

36og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»

37Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene

38Dere skal visselig få smake den smertelige straff

39og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort

40Unntatt er Guds oppriktige tjenere

41Disse har i vente den omsorg som er kunngjort

42frukt, og de blir gjort ære på

43i lykksalighetens haver

44på leier overfor hverandre

45og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde

46rent og velsmakende for dem som drikker

47hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet

48Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk

49de er som velbeskyttede perler

50De vender seg mot hverandre idet de samtaler

51En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa

52’Hører du til dem som holder det for sant

53At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»

54Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»

55Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier

56«Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen

57Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der

58Skal vi bare dø

59vår første død, og ikke bli straffet

60Det er den store seier

61For noe slikt må de strevende streve!»

62Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete

63Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige

64Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn

65og dets fruktkolber ser ut som satanhoder

66De spiser av det, og fyller sin buk fra det

67og derpå får de et brygg av kokende vann

68Så vender de tilbake til helvetesilden

69De fant sine fedre på villspor

70Men de haster frem i deres spor

71Før dem fór de fleste av deres forfedre vill

72Vi sendte ut blant dem advarere

73men se, hva enden ble for de advarte

74Unntatt Guds oppriktige tjenere

75Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer

76Og Vi reddet ham og hans fra den store nød

77og Vi lot hans etterkommere bli overlevende

78Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord

79«Fred over Noa blant all verdens mennesker.»

80Slik lønner Vi dem som handler vel

81Han er en av Våre troende tjenere

82Så druknet Vi resten

83Av hans sort var også Abraham

84da han kom til Herren med et rent hjerte, og

85sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber

86Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud

87Hva er da deres mening om all verdens Herre?»

88Og han kastet et blikk på stjernene, og sa

89«Jeg er nok syk.»

90Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham

91Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise

92Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»

93Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd

94Da kom de løpende hen til ham

95Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til

96skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»

97De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»

98De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort

99Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg

100Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»

101Og Vi bebudet ham en mild sønn

102Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»

103Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen

104med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham

105Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel

106Dette var visselig en klar prøvelse.»

107Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer

108Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord

109«Fred over Abraham.»

110Slik lønner Vi dem som handler vel

111Han var en av Våre troende tjenere

112Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige

113Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett

114Vi viste også godhet mot Moses og Aron

115og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød

116og hjalp dem, så de vant seier

117Vi gav dem den tydelige skriften

118og ledet dem på rett vei

119Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord

120«Fred over Moses og Aron!»

121Slik lønner Vi dem som handler vel

122De var av Våre troende tjenere

123Elias var også et av sendebudene

124da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt

125Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper

126Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»

127Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen

128Unntatt er Guds oppriktige tjenere

129Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord

130«Fred over Elias!»

131Slik lønner Vi dem som handler vel

132Han var en av Våre troende tjenere

133Lot var også et av sendebudene

134da Vi reddet ham og alle hans

135unntatt en gammel kone som ble igjen

136Så utslettet Vi de andre

137Dere ferdes forbi dem

138sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå

139Jonas var også et av sendebudene

140da han flyktet om bord i det fullastede skip

141og kastet lodd med mannskapet, og tapte

142Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig

143Hadde han ikke vært av dem som priser Gud

144ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag

145Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk

146Og Vi lot vokse opp over ham en vekst

147Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer

148og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre

149Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner

150Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede

151Sier de ikke i sin løgnaktighet

152«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere

153Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner

154Hva er i veien med deres dømmekraft

155Vil dere ikke tenke etter

156Har dere noen klar autorisasjon

157Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant

158De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen

159Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår

160Unntatt er Guds oppriktige tjenere

161Dere og det dere tilber

162dere kan ikke forføre noen mot Ham

163unntatt den som vil havne i Ilden

164Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass

165Vi er det, som stiller opp i rad og rekke

166Vi er det, som priser Gud

167Om de nå sa

168«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne

169så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»

170Men de forkaster den. De skal få å vite

171Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene

172og de er det som blir ytet hjelp

173Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren

174Snu deg vekk fra dem inntil videre

175og hold øye med dem. De skal få se

176Ber de om å få Vår straff påskyndet

177Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart

178Snu deg vekk fra dem inntil videre

179og hold et øye. De skal få se

180Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår

181Fred over sendebudene

182Lovet være Gud, all verdens Herre