26. Ash-Shu'araa

1Ta Sin Mim

2Dette er den klare skriftens ord

3Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen

4Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under

5Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den

6De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med

7Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den

8I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke

9Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike

10En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk

11Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

12Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner

13og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron

14De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

15Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til

16Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre

17Send med oss Israels barn!’»

18Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv

19Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

20Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill

21og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud

22Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

23Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

24Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

25Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

26Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

27Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

28Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

29Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

30Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

31Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

32Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart

33Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på

34Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann

35Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

36De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer

37så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

38Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag

39Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen

40Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

41Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

42Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

43Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

44Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

45Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop

46Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa

47«Vi tror på all verdens Herre

48– Mose og Arons Herre!»

49Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

50De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre

51Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

52Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

53Så sendte Farao opprop til byene

54«Disse er bare en liten flokk

55men de har forarget oss

56skjønt vi er tallrike og på vakt.»

57Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

58og skatter og et fint bosted

59Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det

60Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

61da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

62Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

63Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell

64Vi lot de andre komme derhen

65Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen

66og så druknet Vi de andre

67I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

68Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike

69Les frem for dem historien om Abraham

70En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

71De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

72Da sa han: «Hører de dere, når dere ber

73Eller gir de dere gagn eller skade?»

74De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

75Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt

76dere og deres henfarne fedre

77De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre

78Som har skapt meg, og gir meg ledelse

79som gir meg mat og drikke

80som helbreder meg når jeg er syk

81som lar meg dø og så gir meg liv

82som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag

83Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

84og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter

85Gjør meg til arving av lykksalighetens have

86Tilgi min far! Han var av de villfarende

87Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes

88den dag da verken rikdom eller barn gagner

89kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

90Og paradiset bringes nær de gudfryktige

91Og helvete bringes for øynene på de villfarende

92Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

93utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

94Så kastes de inn i det, både de og forførerne

95og Satans skarer, alle sammen

96Og de sier, mens de krangler

97«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

98da vi satte dere på linje med all verdens Herre

99Det var synderne som villedet oss

100Og nå har vi ingen til å tale vår sak

101ingen god venn

102Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

103I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke

104Herren er den Mektige, den Nåderike

105Noas folk kalte sendebudene for løgnere

106da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

107Jeg er et pålitelig sendebud til dere

108så frykt Gud, og adlyd meg

109Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre

110Så frykt Gud, og adlyd meg.»

111De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

112Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort

113Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante

114Jeg driver ikke de troende bort

115Jeg er bare en klar advarer.»

116De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

117Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner

118Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

119Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip

120Derpå druknet Vi dem som var igjen

121Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

122Herren er den Mektige, den Nåderike

123Folket Ad kalte sendebudene for løgnere

124da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

125Jeg er et pålitelig sendebud til dere

126så frykt Gud, og adlyd meg

127Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

128Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte

129og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig

130Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn

131Så frykt Gud, og adlyd meg

132frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet

133hjulpet dere til fe og sønner

134haver og kilder

135Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

136De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner

137Dette er bare tradisjoner fra de henfarne

138Vi rammes ikke av straff!»

139De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

140Herren er den Mektige, den Nåderike

141Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere

142da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

143Jeg er et pålitelig sendebud til dere

144så frykt Gud, og adlyd meg

145Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

146Vil dere bli latt i fred med alt som her er

147haver og kilder

148åkerland og palmer med fine fruktkolber

149Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene

150Så frykt Gud, og adlyd meg

151Hør ikke etter de lettsindiges påbud

152de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

153De svarte: «Du er bare en forhekset mann

154du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

155Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager

156Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

157Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre

158For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

159Herren er den Mektige, den Nåderike

160Lots folk kalte sendebudene for løgnere

161da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

162Jeg er et pålitelig sendebud til dere

163så frykt Gud, og adlyd meg

164Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

165Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis

166og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

167De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

168Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør

169Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

170Så reddet Vi ham og hans, alle sammen

171unntatt en gammel kone blant de gjenværende

172Så ødela Vi de andre

173Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart

174Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

175Herren er den Mektige, den Nåderike

176Skogfolket kalte sendebudene for løgnere

177da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

178Jeg er et pålitelig sendebud til dere

179så frykt Gud, og adlyd meg

180Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

181Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter

182Vei med riktig vekt

183og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet

184Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

185De svarte: «Du er bare en forhekset mann

186du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner

187La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

188Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

189De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff

190Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

191Herren er den Mektige, den Nåderike

192Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre

193den betrodde Ånd steg ned med den

194til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

195på klart, arabisk språk

196Den finnes i de gamles skrifter

197Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den

198Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk

199og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den

200Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter

201Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff

202så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe

203Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

204Skulle de be om å få Vår straff påskyndet

205Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis

206og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt

207De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke

208Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

209til påminnelse. Vi var ikke urettferdige

210Satanene har ikke brakt Koranen ned

211Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke

212De er avskåret fra å snappe opp noe

213Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff

214Advar din familie og dine nærmeste

215Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg

216Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

217Forlat deg på den Mektige, den Nåderike

218som ser deg der du står

219og når du ferdes blant de bedende

220Han er den Hørende, den Allvitende

221Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på

222De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk

223og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere

224Likeledes skaldene, de forførte følger dem

225Har du ikke sett at de streifer om i alle daler

226og uttaler det de ikke selv praktiserer

227Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot